Det har vært store svingninger i oljeprisen denne uken, der brent-oljen en kort periode dukket under 60 dollar fatet torsdag, før prisen igjen styrket seg til rundt 61,7 dollar fredag ettermiddag.
Det er spesielt tre hendelser som har ført til mye volatilitet denne uken, ifølge olje- og tankanalytiker Ole-Rikard Hammer i Arctic Securities.
– Det aller viktigste denne uken har vært nye spekulasjoner om at Saudi-Arabia kan være i ferd med å endre sin strategi rundt oljeprisen og oljemarkedet, sier Hammer.
Landet blir ofte sett på som kjernen i Opec, og er ofte pådriveren for produksjonskutt i perioder med fallende oljepris. Tidligere i uken meldte Reuters at Saudi-Arabia har uttalt at det godt kan leve med lavere oljepriser, og at det ikke vil gjøre ytterligere produksjonskutt om oljeprisen skulle falle videre.
Ifølge Hammer frykter markedet at Saudi-Arabia nå kan være innstilt på å ta markedsandeler ved å senke oljeprisen, noe man har sett i tilsvarende situasjoner i 2020 og 2015, da mot Russland og USA.
– Advarsel
Det er derfor knyttet stor spenning til møtet i Opec+ mandag, der medlemslandene skal bestemme produksjonen for juni. Opec+ er fra før av i en prosess med å gradvis rulle tilbake tidligere produksjonskutt som har bygget seg opp over de siste par årene.
– Saudi-Arabia har ledig produksjonskapasitet som raskt kan tas i bruk for å tvinge ned prisene. Ved forrige møte overrasket de ved å øke produksjonen mer enn planlagt for mai, sier Hammer.
– Det går rykter i markedet om at flere land er misfornøyde med å holde igjen produksjonen, i tillegg til at man har Irak og Kasakhstan som ganske tydelig jukser ved å produsere mer enn egne kvoter. Frykten er at Saudi-Arabia kanskje ikke lenger kan eller vil holde troppene samlet, og at man da får en høyere produksjon, noe som er alvorlig når vi er inne i en ganske kaotisk periode der alle venter på hva Trumps tollutspill vil si for verdensøkonomien og oljemarkedet, sier han.
– Hva er det sannsynlig at Saudi-Arabia vil gjøre?
– Vi tror det er lite sannsynlig at Saudi-Arabia vil gå inn i en krig om markedsandeler, hvor de fraviker Opecs plan og øker produksjonen vesentlig på egenhånd. I produksjonsstørrelser er ikke Irak og Kasakhstan sammenlignbart med Russland eller USA, som var de som trigget de forrige to priskrigene.
– Men det er en advarsel fra Saudi-Arabia om at de begynner å miste tålmodigheten, ettersom Irak og Kasakhstan åpenbart ikke har oppfylt sine produksjonskutt. Jeg tror også det er en indirekte advarsel til Trump. De fleste ser USAs tollutspill som negativt for verdensøkonomien og derfor negativt for oljeforbruket. Hvis Saudi-Arabia ikke lenger vil støtte prisen så vil nedgang i økonomien ramme USAs egen oljeindustri direkte, sier han.
Nye sanksjonsutspill
Samtidig som utsikter for mer olje fra Opec på toppen av negative utsikter fra Trumps handelskrig har veiet ned på oljeprisen, har nye sanksjonsutspill bidratt til å styrke prisen.
Trump annonserte torsdag at han vil innføre såkalte følgesanksjoner for land som handler iransk olje.
– Trump sier at om man handler iransk olje så vil du ikke kunne gjøre business i USA. Kina er i realiteten det eneste landet som handler iransk olje, og det er derfor et ganske kraftig utspill mot Kina i den pågående tolldebatten. Poenget her er likevel at det har vært fremdrift i forhandlingene mellom Iran og USA som kunne gitt lettelser i sanksjoner, men dette virker nå å stoppe opp, sier han.
I tillegg ble det torsdag fremmet et initiativ med støtte fra både demokrater og republikanere i Kongressen om å drive frem et forslag om tilsvarende følgesanksjoner mot land og selskaper som handler russisk olje, dersom landet fortsetter å trenere våpenhvileprosessen med Ukraina.
– Jeg oppfatter det som et forslag som skal stemmes over, men det virker som det er bred politisk støtte i Kongressen. Om det blir noe av så vil det kunne ha stor effekt. Russland eksporterer tre ganger så mye olje som Iran, sier Hammer.
Alt kan skje
Fra nyttår har oljeprisen svekket seg over 17 prosent der det meste av fallet har kommet etter at Trump la frem sine tollsatser i starten av april. Til tross for frykt rundt etterspørselssiden som følge av lavere økonomisk aktivitet, tyder de siste datapunktene på at det fundamentale har vært bedre enn fryktet i oljemarkedet.
– Det gjelder både oljeetterspørselen i USA og Kina. Det er klart, frykter man resesjon så spiller det liten rolle om alt så bra ut i går, men det er viktig å få med seg at markedet var strammere i senvinteren og våren enn mange trodde.
I tillegg kan det se ut som at amerikansk skiferoljeproduksjon har passert toppen, mener Hammer.
– Hva tror du om markedet fremover?
– I det korte bildet kan det fortsatt være nedside i oljeprisen, siden utfallsrommet nå er såpass stort. Oljeprisen er tett knyttet til verdensøkonomien og det er ingen som vet helt nøyaktig hvordan Trumps tollsatser vil slå ut.
– På ettårs-sikt er vi positive til oljeprisen, og tror den fint kan komme tilbake til 70-80 dollar. Grunnen til det er at vi tviler veldig på at denne handelskrigen skal bli langvarig, rett og slett fordi konsekvensene er så dramatisk negative, og verden har ikke noen apetitt for negativ utvikling i økonomien.
– I tillegg tror vi at lavere priser vil være klart negativt for tilbudssiden som allerede er under press på grunn av underinvesteringer. Det er ingen store ubalanser i oljemarkedet nå, og derfor tror vi at prisen kan komme tilbake til nivåene det var på før det begynte å falle. Men de neste 3-6 månedene er veldig usikre, da kan alt skje, sier han.
