Torsdag holdt Norges Bank styringsrenten uendret på 4,50 prosent, fullstendig som ventet og helt i tråd med signalene fra mars.

I mars, da Norges Bank likevel ikke senket styringsrenten som indikert på forhånd, var rentesignalet for resten av 2025 klart: «Prognosen for styringsrenten i denne rapporten er forenlig med at styringsrenten avtar til 4 prosent innen utgangen av året og gradvis videre de neste årene.»

Det samme kunne man lese ut av rentebanen, som indikerte et rentekutt i september og så igjen i desember. Men i stedet for å varsle at det fortsatt går mot to rentekutt i høst, heter det nå:

«Slik komiteen nå vurderer utsiktene, vil styringsrenten mest sannsynlig settes ned i løpet av året», altså uten noen angivelse av om det blir ett, to eller flere kutt.

– Forenlig med 4 prosent

– Når dere nå sier at «styringsrenten mest sannsynlig settes ned i løpet av året», åpner det for to kutt?

– Ja, vi vil ved hvert rentemøte gjøre en vurdering av utviklingen i norsk økonomi og ta stilling til eventuelle endringer, sier visesentralbanksjef Pål Longva, som torsdag presenterte Norges Banks vurderinger.

– I den gjeldende analysen fra mars sier dere at det sannsynlige utfallet er to rentekutt i år. Nå har dere ingen ny analyse. Er da riktig å regne med at det sannsynlige utfallet fortsatt er to kutt?

– Vi viser kun til forrige prognose som en referanse og vektlegger at vi vil få ny informasjon før neste rentemøte. 

Longva på flere faktorer som isolert sett trekker rentene ned, blant annet svakere vekst ute, lavere oljepris og flere forventede rentekutt ute. Samtidig tilsier kronesvekkelsen en høyere rente.

– Vi har ikke lagt frem en ny prognose ved dette rentemøtet. Vår siste prognose fra mars var forenlig med en rente ved utgangen av året på 4 prosent.

– Litt upresist

Sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank tror planen fortsatt er to rentekutt.

– Når de viser til analysen fra mars, så er det langt på vei en bekreftelse på at planen fortsatt er to kutt, mener han.

– Og det stemmer også med min analyse av dataen, som tilsier at om Norges Bank la frem en ny rentebane nå, så ville den vært lite endret, understreker Martinsen.

– Men når de ikke tallfester antall kutt nå, i motsetning til hva de gjorde i mars, så er det litt upresist. For å fjerne all tvil, burde sagt at de ser små endringer fra mars eller at de fortsatt sikter mot 4,00 prosent i løpet av året.

Renter ned ute

Martinsen viser også til torsdagens signal om at Riksbanken trolig kutter videre, til ESBs fortsatte rentekutt og til Bank of Englands rentekutt torsdag. Norges Bank peker også selv på forventningen om flere rentekutt ute.

– Det gjør Norges Bank mer defensiv, og de ser også IMFs analyser som viser svakere global vekst på grunn av økt toll, tror han.

IMF-analysene viser også at det primært er USA som må regne med at økte tollsatser slår ut i høyere inflasjon. «Inflasjonsanslagene er justert opp for USA, mens de er lite endret for euroområdet», skriver Norges Bank.

– Og for å snu på flisa: Hva er det som tilsier at de skulle gå fra to til ett kutt? Det er egentlig bare usikkerheten om hva økt toll betyr for inflasjonen, og det er trolig en marginal effekt for Norge, og kronekursen. Men en viktig risiko er samtidig begrenset i og med at lønnsoppgjøret endte på 4,4 prosent, noe som begrenser oppsiden for inflasjonen.

Kutt uten svekkelse?

– Norges Banks analyse viser at kun uventede renteendringer gir utslag i kronekursen, og selv da bare kortvarig. Betyr det at Norges Bank kan kutte renten uten å risikere vesentlig svakere krone, bare det guides tydelig om det på forhånd?

– Vår erfaring er at endring i forventet rentedifferanse har en betydning på kronekursen. Så kan det diskuteres hvor langvarig effekten er, sier Longva. 

– Dette er en effekt vi vil vurdere ved hvert rentemøte og legge til grunn i våre prognoser. Dette har vi sett når vi har kommet overraskende på markedet, og vi ser det for eksempel når SSB slipper pristall som er uventede.

– Boligprisene er lavere enn ventet, og det er tendenser til fall i boligprisene i Oslo-området. Hva betyr det for Norges Banks vurderinger?

– Vi følger utviklingen tett og har fått inn et par observasjoner med lavere boligprisvekst enn vi la til grunn. Men boligprisene er bare en av mange faktorer vi tar inn over oss når vi gjør en vurdering av utviklingen i norsk økonomi. Og denne avdempingen kommer etter en ganske lang periode med høy vekst i boligprisene, understreker visesentralbanksjefen.