– Dette er et fond som ofte kjøper i nedgangstider, og selger i oppgangstider, som følge av retningslinjene som er oppsatt, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap), og legger til:
– Erfaringen er at det er lurt å sitte i ro.
Han er tilstede i Stortinget tirsdag, på høring om årets fondsmelding. Med på laget er oljefondsjef Nicolai Tangen, sentralbanksjef Ida Wolden Bache og leder Svein Richard Brandtzæg i Etikkrådet. I tillegg deltar styreleder Siri Teigum og adm. direktør Kjetil Houg i Folketrygdfondet.
Bakteppet er uro på verdens børser og dermed også for fondet – pr. dags dato er 70 prosent av fondet investert i globale aksjer.
Stoltenberg var selv ansvarlig for at fondet gikk inn i aksjer i utgangspunktet: i et historisk veivalg bestemte han som finansminister i 1997 at Oljefondet skulle investere i aksjer. Beslutningen var kontroversiell, og ble tatt i siste time: Etter Arbeiderpartiet tapte stortingsvalget i 1997, tok Stoltenberg valget på vei ut av finansministerens kontor.
Senere, som statsminister under finanskrisen i 2008, økte han også aksjeandelen.
– Jeg mener det har vært riktig å gå fra null til 40, fra 40 til 60, og etter hvert også 60 til 70. Men det er ikke hogget i stein at det alltid skal være sånn. Vi lytter til gode råd fra Norges Bank, Pensjonsfondet og det nye ekspertrådet. Det er ting som i prinsippet kan justeres opp og ned i fremtiden.
Han legger til at Finansdepartementet ikke har noen umiddelbare planer om slike tilpasninger. Den faste andelen på 70 prosent innebærer også isolert sett at fondet må kjøpe mer aksjer, når børsverdiene faller. Store deler av aksjeporteføljen er også investert på amerikanske børser. Dermed fikk Stoltenberg spørsmål rundt konsentrasjonsrisikoen i dette.
– Jeg mener det er riktig. Det speiler jo størrelsen på de amerikanske finansmarkedene, sier finansministeren.
– Vi er pengelandslaget
Oljefondsjef Nicolai Tangen var innom både børsuro og konsentrasjonsrisiko.
– Vi ser det alle steder. Vinnerne tar mer og mer, bemerker han.
Men noen lyspunkter trekker han også frem: til tross for at flere norske fond meldte utflagging i høst, ser Tangen positivt på fremtiden til det norske kapitalforvaltningsmiljøet.
– Dette er jo noe jeg har skikkelig troen på. Det er ikke fordi jeg skal mene noe om næringspolitikk, men det er bra for Oljefondet å ha flere kapitalforvaltere i Norge
– Fordi jeg tenker, vi er liksom pengelandslaget, fortsetter Tangen, og legger til:
– Og du kan ikke lage et landslag hvis ikke du har mange klubber å rekruttere fra. Jo flere som driver med dette i Norge jo bedre mennesker kan vi rekruttere inn, og jo flere steder er det for våre folk å gå hvis de har lyst til å finne på noe annet.
Når det gjelder Oljefondets avkastning ser Tangen oppside i fornybar infrastruktur og eiendom fremover, særlig relativt til aksjemarkedet, sier han.
Vil ikke ha Israel-boikott
Det var få betente saker på agendaen tirsdag. Noen dager tidligere vedtok imidlertid Arbeiderpartiets største samarbeidspartner – LO – at de krever full, økonomisk boikott av Israel. Det innebærer også Oljefondet, og ble raskt et tema på høringen.
Stoltenberg legger seg på en mer diplomatisk linje enn LO.
– Det som har skjedd på Gaza er grusomt, og Israel er ansvarlig for ulovlig okkupasjon av Vestbredden.
Han vil likevel ikke gjøre politiske beslutninger om hvilke selskaper fondet skal investere i knyttet til Israel, men ønsker generelle retningslinjer for fondet.
– Få fond har strengere etiske retningslinjer enn Oljefondet, legger han til.
Også høringsprogrammet bærer preg av Midtøsten-konflikten: Blant annet skal styreleder Aksel Hagen i Fellesutvalget for Palestina og nestleder Kjell Stephansen i Palestinakomiteen tale til Stortingets finanspolitikere.
Kan falle 35 prosent
Oljefondet nådde nylig rekordnivåer.
Det tok omtrent 23 år, fra fondet fikk sin første overføring i 1996, til verdien nådde 10.000 milliarder kroner, i 2019. Men etter det tok det kun fem år før fondet passerte en verdi på 20.000 milliarder kroner. Den milepælen ble nådd i desember i fjor. I skrivende stund er verdien omtrent 19.000 milliarder kroner, som følge av fallene på verdens børser den siste tiden.
– Men nedgangen er mindre enn vi kanskje skulle trodd gitt all den usikkerheten vi har sett i verden, sier Tangen under høringen.
Tangen peker på flere faktorer som forklaring på fondets eventyrlige vekst, deriblant himmelferd i amerikanske teknologiaksjer, og en svak kronekurs.
Oljefondsjefen har over tid advart mot at veksten ikke er varig. I verste fall kan en cocktail bestående av gjeldskrise, reprising av risikopremie og økt fragmentering (handelskrig) lede til et verdifall på nesten 35 prosent, skrev fondet nylig i sin årlige stresstest.
