– Økonomer har ofte null forståelse

Jens Stoltenberg fikk Norgespris rett i fanget som finansminister. – Dette er systemet jeg anbefaler, sier han likevel, til tross for kritikk. 

PublisertPubl. 15. mai 2025 13:14 | OppdatertOppd. 15. mai 2025 14:46
Article lead
FØRSTE PRØVE: Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) tar på solbrillene på vei til pressekonferansen om revidert statsbudsjett.  Foto: NTB

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) har lagt frem revidert nasjonalbudsjett – for første gang siden han sist var finansminister, i 1997. Det er også hans første budsjett som fersk finansminister i 2025. 

Et grep som ble tatt rett før comebacket – Norgespris, var blant de store temaene på pressekonferansen. 

Strømdningen innebærer at norske husholdninger, fra 1. oktober, kan velge en fastpris på 40 øre per kilowattime pluss moms. Fra økonomisk hold har systemet fått kritikk, da en subsidiert fastpris kan lede til overforbruk. 

– Dette er systemet jeg anbefaler, og systemet jeg er med på å gjennomføre som finansminister i Norge. Jeg har stor respekt for samfunnsøkonomer, men de har ofte null forståelse for hva politikk er, hvordan man skal få flertall og hvordan man skal gjennomføre ting, sier Stoltenberg til pressen, og legger til:

– De hadde ikke blitt valgt til et eneste stortingssete noe sted i verden. Vi som er både sosialøkonomer, sosialdemokrater og politikere, må inn i den litt mer krevende verden og kompromisse, finne balanser og ta ulike hensyn. Derfor synes jeg det er morsomt å være politiker.  

Ikke stramt budsjett

Regjeringen tar, med det foreslåtte budsjettet, 542 milliarder kroner ut av Oljefondet i år. Stoltenberg vil ikke beskrive budsjettet som stramt – men eget handlingsrom mener han er nettopp det: 

– Dette er ikke et dokument for hverken store påplussinger eller store kutt. I revidert prosjekt justerer vi det budsjettet som er vedtatt. Større endringer må komme i statsbudsjettet, fastslår han overfor Finansavisen. 

– Dere øker utgiftene tilknyttet sykelønn og lignende, samtidig som dere peker på kamp om arbeidskraft. Er det riktig å prioritere stønader fremfor skattelettelser, eller andre tiltak som gjør det mer lønnsomt å jobbe?

– Jeg tror vi må gjøre to ting. Vi må både arbeide for at vi får flere i jobb, og vi har gode sysselsettingstall nå. Sysselsettingen øker mer enn vi opprinnelig trodde, i mange aldersgrupper, men spesielt blant de eldre på grunn av pensjonsreformen. Det er lett å kombinere arbeid og pensjon. Men samtidig må vi jo sikre at de som er syke, de som er uføre, får gode ordninger. Det er det som kjennetegner det norske velferdssystemet.