DNB Carnegie tror Norges Bank kutter renten to ganger i høst og så enda en gang neste år. Men så, på 3,75 prosent, er det over, ifølge de ferske prognosene fra tidligere DNB Markets.

Hovedbildet er at norsk økonomi klarer seg godt, og ferske SSB-tall bekrefter økt BNP-vekst i første kvartal i år.

Inflasjonen opp igjen

Problemet er mer inflasjonen, som økte uventet mye tidligere i vår. De høye tallene vil holde seg gjennom året, tror sjeføkonom Kjersti Haugland og hennes mannskap. En grunn er at lønnsveksten fortsatt er såpass høy. Derfor kommer ikke kjerneinflasjonen i nærheten av inflasjonsmålet på 2,0 prosent de neste årene. DNB Carnegie har til og med jekket opp sin prognose for årets kjerneinflasjon fra 2,8 til 3,0 prosent.

Gjennom våren har vannstanden i kraftmagasinene vært rekordhøy. Prisen er at det derfor ligger mindre potensiell kraft i fjellet i form av snø. 

Fyllingsgraden vil derfor raskt synke, og det vil gjøre at elprisene trekker inflasjonen opp igjen fra utpå sommeren.

Boligprisene vil stige

I et par måneder har boligprisveksten vært nesten fraværende. Prisveksten kommer snart tilbake, tror DNB Carnegie. Økt kjøpekraft og utsikter til rentekutt i høst vil, sammen med full sysselsetting og svært lav byggeaktivitet, løfte prisveksten til nær 7 prosent både i år og neste år.

Likevel kommer det rentekutt, ettersom Norges Bank ved de to siste rentemøtene tydelig har vist sin intensjon å gjøre pengepolitikken mindre stram.

DNB Carnegie tror at uroen rundt den globale handelspolitikken kan gjøre husholdningene mer forsiktige, og regner med mindre drahjelp fra internasjonal økonomi. Denne økte nedsiderisikoen vil bidra til at Norges Bank kutter renten.

Ekspansiv finanspolitikk

Fastlands-BNP ventes å vokse med 1,3 prosent i år, et halvt prosentpoeng svakere enn Finansdepartementets ferske prognose fra torsdagens reviderte nasjonalbudsjett.

Til gjengjeld venter DNB-økonomene friskere vekst i privat forbruk enn Finansdepartementet.

Dessuten slår DNB Carnegie fast at Revidert nasjonalbudsjett virker ekspansivt på økonomien, selv om mye av merbevilgningene den siste tiden har gått rett til Ukraina. Noe av dette er ettervirkninger fra foregående års ekspansive finanspolitikk.

Kjersti Haugland var sjeføkonomen med minst tro på kronestyrking i 2024, og traff dermed best. Nå åpner hun og DNB Carnegi for en litt mindre svak krone, og endrer prognosen mot euro ett år frem fra 12,00 til 11,80. Kronekursutslaget mot dollar er langt større, og DNB går fra 11,32 til 10,26 om ett år.