Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
For å lykkes på lang sikt, må bedrifter ta kalkulert risiko. Men i Donald Trumps USA er det vanskelig å spå hvor økonomien befinner seg om en måned, for ikke å snakke om et år. Spesielt amerikanske selskaper tappes for energi av Trumps tilnærming til tollforhandlinger.
Flytting, ansettelsesbeslutninger og produktlanseringer er basert på at styrerom vurderer hvordan økonomiske trender vil utvikle seg.
I løpet av de tre månedene siden Trumps andre presidentperiode startet, har indekser for politisk usikkerhet i USA skutt i været og langt overgått nivåene som ble nådd selv under covidpandemien.
Presidenten omfavner det uforutsigbare. Tidligere kan denne taktikken ha hjulpet eiendomsutvikleren og mediepersonligheten med å presse gjennom avtaler eller øke seertall. Men når man styrer verdens største økonomi, er den svært skadelig.
Så lenge denne usikkerheten vedvarer, vil presidentens mål om å presse utenlandske produsenter til å investere i USA ved hjelp av tolltrusler ikke bli fullt realisert. Og hvis bedrifter ikke kan planlegge, kan heller ikke investorer prise aksjer eller selskapsobligasjoner riktig.
Den mest rasjonelle responsen for organisasjoner er å «vente og se». De største selskapene og de som har presidentens øre, kan fortsatt klare seg. Men for de fleste er det håpløst å tolke innlegg i sosiale medier og hver vending i handelspolitikken. Først når det på ny blir politisk stabilitet, kan den amerikanske økonomien komme tilbake.
På pinlig vis uteble Vladimir Putin fra fredsforhandlingene i Tyrkia. Realiteten er at ingenting skjer før Putin har noe å tjene på forhandlinger. Jo lenger Putin snakker om fred mens han fører krig, jo verre fremstår Donald Trump.
Kritikerne av den tyske gjeldspolitikken har lenge advart mot at begrepet infrastrukturinvestering risikerer å bli strukket altfor langt. Finansminister Lars Klingbeil bekrefter det kritikerne har fryktet: Det skal ikke bare investeres i veier, jernbane og raskt bredbånd, men også i barnehager, rimelige boliger, omsorg og trygge pensjoner.
Bankansatte trues med vold, bankkontorer infiltreres av kriminelle, og selskaper brukes systematisk til å begå lovbrudd. Men på ett punkt er det grunn til optimisme: Samfunnets kamp mot hensynsløse telefonbedragerier ser ut til å bære frukt.
