En ny studie publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature anslår at klimagassutslippene fra 111 av verdens største fossile selskaper har påført verdensøkonomien et tap på svimlende 290.000 milliarder kroner mellom 1991 og 2020. Det tilsvarer omtrent 15 norske oljefond.

Bak studien står forskerne Christopher W. Callahan og Justin S. Mankin fra Dartmouth College. De mener at den vitenskapelige debatten om klimansvar nå er over, og at det er mulig å knytte konkrete økonomiske tap til utslipp fra enkeltstående selskaper – noe som igjen kan brukes i rettssaker for å holde dem ansvarlige.

Men ikke alle er enige i fremstillingen.

– Det er blitt ganske vanlig i klimadebatten å overdrive konsekvensene av klimaendringer og samtidig tone ned fordelene av fossil energi. Denne studien krysser av begge boksene, sier samfunnsøkonom Øystein Sjølie, mannen bak Oljeboka.

Han påpeker at rapporten bruker kostnadsanslag som er 5 til 10 ganger høyere enn FNs klimapanel.

Utelukker kulde

Etter forespørsel fra NRK har de to forskerne også beregnet de samlede kostnadene knyttet til Equinors totale produksjon gjennom tidene. Resultatet: 218 milliarder dollar.

– Hele den moderne velferden er bygd på tilgang til billig og pålitelig energi. Når man regner på skadene av utslipp uten å nevne hva vi har fått igjen for det, blir bildet ufullstendig. Deretter å legge skylden på oljeprodusentene, og ikke oss som kjører bil, er merkelig. Eller kanskje man skal legge skylden på de som lager biler? Eller de som lager stålet til bilene? Det er spesielt å gi ansvaret til én gruppe aktører.

Rapporten fokuserer kun på varme og dens økonomiske konsekvenser. Det mener kritikeren er et skjevt utgangspunkt.

– Det er nok flere som dør av kulde enn av varme, også i fattige land som India. Likevel ser studien bare på varmerelaterte skader. Det nevnes ikke hvordan fossil energi har bidratt til å redusere energifattigdom og redde liv gjennom tilgang på varme.

– Ligner vaksinedebatten

Sjølie trekker paralleller til vaksinedebatten:

– Det er litt som å kun fokusere på bivirkningene av vaksiner og glemme alt det gode de har gjort. Fossil energi har bivirkninger, ja, men vi bruker den fordi den gjør mer nytte enn skade. Skulle vi forbydd alt med bivirkninger, ville vi stått igjen uten medisiner og energi.

Han reagerer også på at forfatterne skriver eksplisitt at funnene kan brukes til å støtte rettssaker mot oljeselskapene, med mål om å redusere oljeutvinning.

– Da beveger vi oss bort fra nøytral forskning og inn i politisk aktivisme. Når man ser utelukkende på skade og bruker det som et grunnlag for å saksøke produsentene får man et veldig forenklet bilde av hva klimaendringer egentlig handler om. Som samfunn er vi avhengige av å bruke fossil energi. Det er synd, men derfor er det tillatt å gjøre det, selv om det har negative bivirkninger.

– Bruk av fossil energi har både fordeler og ulemper. Avveiningen mellom disse fordelene og ulempene egner seg dårlig for rettsvesenet, men det egner seg utrolig godt for politiske myndigheter. Å avveie slikt vil jeg si utgjør fundamentet for politiske oppgaver. I et demokrati vil slike avveininger skje på best mulig måte, hvis demokratier er opplyst, understreker Sjølie.

– Ikke temperaturen som skaper vekst

Samfunnsøkonomen viser til at økonomisk vekst i all hovedsak handler om tilgang på arbeidskraft, kapital og produktivitet – ikke temperatur.

– Det finnes nesten ingen økonomisk forskning som viser at temperaturen er en avgjørende faktor for BNP-vekst. Derimot vet vi at all kapital trenger energi for å fungere. Mye og billig energi er en forutsetning for all velstand. Hvis vi gjør den dyrere, gjør vi også mat og varer dyrere – og det går først og fremst utover de fattigste.