Statens pensjonsfond Global (NBIM) hadde 0,6 prosent i negativ avkastning i første kvartal. «equivalent to -415 billion kroner», legger Oljefondet til.
Men 0,6 prosent i negativ avkastning tilsvarer bare 114 milliarder for et fond på 19.000 milliarder kroner. Likevel startet Oljefondet sin kvartalsrapport med setningen om at minus 0,6 prosent avkastning tilsvarer 415 milliarder.
Så hvorfor i all verden mener Oljefondet at deres negative avkastning på 0,6 prosent ikke tilsvarer 114 milliarder, men hele 415 milliarder? Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea mener fondet har rotet det til.
Svaret fra Oljefondet
Svaret Næss har mottatt fra Oljefondet handler om NBIMs regnskapsregler.
«Den kombinerte effekten av avkastning på investeringer og valutaendringer resulterte i et underskudd på 1.293 milliarder kroner, bestående av minus 415 milliarder i avkastning på investeringer og minus 879 milliarder i valutaeffekter», skriver fondet og videre:
«Fondets avkastning i første kvartal 2025 var på minus 0,64 prosent målt i internasjonal valuta. Når man ganger dette med fondets verdi i perioden utgjør dette minus 124 milliarder kroner», skriver fondet.
Her har NBIM gjort det altfor avansert. Regnskap har ingenting med avkastning å gjøreRobert Næss, Nordea
Så hvorfor da minus 415 milliarder?
«Den norske kronen styrket seg med 5,94 prosent i kvartalet. Når man ganger valutaavkastningen med fondets verdi ender man med omtrent minus 1.169 milliarder kroner i valutaeffekter. Derfor ble avkastningen i kroner 6,54 prosent i kvartalet. Når man ganger denne avkastningen med fondets verdi i perioden ender man på minus 1.293 milliarder kroner».
«Forskjellen på valutaeffektene Norges Bank bruker, på minus 879 milliarder, og avkastningsprinsippene på minus 1.169 milliarder skyldes metodeforskjeller».
Så fordi Norges Bank bruker regnskapsmetoder for valutakursendringer som ikke brukes når man måler avkastning ender de med at avkastningen i kroner ble nesten 4 ganger svakere enn avkastningstallet tilsier i prosent.
– Ingenting med avkastning å gjøre
– NBIM sauser det til. De burde ikke dratt regnskapselementer inn i en uttalelse om avkastning. Historisk kostpris har ingenting med periodens avkastning å gjøre, sier Robert Næss.
– Her har NBIM gjort det altfor avansert. Regnskap har ingenting med avkastning å gjøre. Det er bare verdiene som ligger til grunn for avkastningen, men her har de blandet inn regnskapsting, sier han.
– Når det gjelder tallet på 415 milliarder så kan ikke dette være et avkastningstall. De sier selv at her kommer kostpris inn og det er jo helt uinteressant når man beregner avkastningen.
Han mener Oljefondet har skrevet feil når de viser til at minus 0,6 prosent tilsvarer minus 415 milliarder.
– Det mest korrekte ville være å oppgi at fondets verdi falt med 6,5 prosent, men omregnet etter fondets valutakurv tilsvarer dette minus 0,6 prosent.
– Alternativt kunne de ha skrevet at Statens pensjonsfond utland fikk i første kvartal 2025 en avkastning på minus 0,6 prosent, tilsvarende -124 milliarder kroner. Det de gjør nå er å blande epler og pærer.
– Vi sauser ikke
– Nei, vi sauser det ikke til. For et langsiktig fond som kun investerer utenfor Norge er viktig å kunne skille mellom valutaavkastning og lokal markedsavkastning, og det er de akkumulerte tallene i kroner i henhold til regnskapet og IFRS som gir det beste og mest presise uttrykket for dette, sier kommunikasjonssjef Line Aaltvedt i Oljefondet.
– I enkelte kortere perioder, eksempelvis i et kvartal med store markeds- og valutabevegelser vil dette ikke alltid samsvare like godt med den tidsvektede, prosentvise avkastningsmålingen i henhold til Global Investment Performance Standard, sier hun.
