Potensialet for økt markedsuro har økt, ikke minst drevet av handelsuroen. Dette gir igjen potensial for større finansiell ustabilitet i Norge, advarer sentralbanken. Dette potensialet er forsterket av at norske banker på få år har blitt langt mer avhengige av internasjonale hedgefond.

– Det er en mulig smittekanal fra markedsuro internasjonalt til det norske finansielle systemet, sier Torbjørn Hægeland, direktør for finansiell stabilitet i Norges Bank.

Krysseierskap

En av de store kildene til potensiell finansiell uro er markedet for obligasjoner med fortrinnsrett (OMF), som er blitt veldig viktig for bankenes likviditet. OMF-er utgjør en betydelig del av bankenes likviditetsreserver. Mye av dette er krysseierskap, ved at bankene eier hverandres OMF-er. Det i seg selv kan gjøre en liten uro større, ved at likviditetsproblemer smitter fra bank til bank.

«Hvis flere banker får likviditetsbehov og må selge så mye OMF at disse faller i verdi, så vil også OMF-verdiene i alle andre bankers likviditetsreserver falle», understreker Norges Bank i sin rapport om finansiell stabilitet.

Firedoblet

Krysseierskapet har lenge vært på Norges Banks radar. Nå har en annen fare meldt seg: Et fåtall hedgefond har kommet inn med full tyngde i OMF-markedet. Dette dreier seg, etter det Finansavisen forstår, særlig om et lite antall danske hedgefond, som har gått inn i det norske bankmarkedet med full tyngde.

«Uro i OMF-markedet kan også oppstå om andre store OMF-eiere selger i stort omfang, for eksempel fordi de trenger likviditet. Noen slike eiere er alternative investeringsfond (hedgefond)», skriver Norges Bank.

Hedgefondene har siden 2020 gått fra 10 til 20 prosent av det norske OMF-markedet. Målt i kroner har beholdningen gått fra 50 til 200 milliarder kroner.

Smitte fra utlandet

Hedgefond har ikke samme reguleringer som bankene, og «kan ofte investere svært fritt med beskjeden egenkapital bak investeringene».

Dermed kan uro som i seg selv ikke har noe med norsk økonomi å gjøre smitte, ved at hedgefond må selge sine OMFer på kort varsel. Da «kan finansieringskostnadene i OMF-markedet øke betydelig eller markedet stoppe opp», advarer sentralbanken.

Drivkraften for hedgefondene er at selv lånefinansierte kjøp av OMFer gir god avkastning. Norges Bank anslår at OMFer i gjennomsnitt har gitt 40 basispunkter høyere avkastning enn renten i gjenkjøpsavtalene.

– Sårbarhet

– Er hedgefondenes vekst i OMF-markedet mest negativt, vurdert ut fra finansiell stabilitet?

– Det er både og, mener visesentralbanksjef Pål Longva. 

– Det er bra med ulike finansieringskilder og et bredt eierskap. På den andre siden er det sårbarhet ved at vi får inn institusjoner med store posisjoner, som vi risikerer at de må likvidere på kort varsel.

– Ved finansuro kan hedgefondenes eierskap i OMF-er forsterke påslagene?

– Det er det vi peker på, ved at hedgefond er engasjert andre steder, med belånte posisjoner. Hvis de får utfordringer i ett marked, og må reise likviditet, så kan de hente den likviditeten for eksempel i det norske OMF-markedet, sier Hægeland.

– Er det eneste grepet mot dette å slippe norske banker fri fra deler av reguleringen, slik at de lettere kan konkurrere mot hedgefondene?

– Ikke nødvendigvis. Vi peker på krysseierskapet i OMF-markedet. Uavhengig av regulering, så vil OMF-markedet være en viktig finansieringskilde for norske banker, og da peker vi på en sårbarhet. Så betyr ikke det nødvendigvis at OMF-markedet er spesielt krevende. Man må også tenke på hva som ville vært den alternative finansieringskilden, som ikke nødvendigvis ville være fritt for sårbarheter det heller, understreker Hægeland.