Moody’s nedgradering av amerikansk statsgjeld fredag og den pågående tautrekkingen om statsbudsjettet tynger dollaren. Onsdag morgen noteres dollar til 10,21 mot kronen, en svekkelse på drøyt 10 prosent siden nyttår. Mot euro er kursen 1,1338, og det er lenge siden noen snakket om mulig paritet mellom euro og dollar.

– Dollarsvekkelsen er relatert til uroen om det amerikanske budsjettunderskuddet og statsgjelden, sier seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Carnegie.

– Tilliten til amerikansk økonomi og politikk og til bærekraften i statsfinansene er en medvirkende faktor, men det er også mange andre grunner til dollarsvekkelsen, understreker han.

– Her spiller både avkastningsmulighetene og investorers vilje til å investere i USA inn.

Magnussen peker også på en omvendt faktor:

– Hvis budsjetturoen trekker langrentene opp, så betyr det sannsynligvis også høyere avkastning på andre investeringer i USA.

Mindre bærekraftig

Nå ligger det an til en stor budsjettpakke som vil øke underskuddet og gjeldsoppbyggingen i USA. Budsjettvedtaket vil videreføre skattelettelsene fra Trumps forrige periode, øke bevilgningen til immigrasjonsmyndighetene og endre vilkårene i Medicaid.

Ifølge Committee for a Responsible Federal Budget (CRFB) innebærer dette en enda mindre bærekraftig finanspolitikk ved skattekutt og økte utgifter kommer de nærmeste par årene, mens potensielle innsparinger først kommer lengre ut i tid.

– Nå er det ikke lenger stor usikkerhet om hoveddelen av det kommende budsjettet. De er i ferd med å putte så mye som mulig inn i budsjettpakken, og det kan få enkeltrepresentanter til å protestere mot elementer, men hovedtrekkene går nok gjennom, tror Magnussen.

Truss moment?

CRFB sammenligner USA med situasjonen i Storbritannia i 2022, det såkalte «Truss moment». Da måtte statsminister Liz Truss gå av etter bare tre uker etter å ha lagt frem et voldsomt ekspansivt budsjettforslag som sendte britiske statsrenter i taket. CRFB mener dagens amerikanske situasjon er mer alvorlig enn den britiske i 2022. Primærunderskuddet på statsbudsjettet, altså balansen utenom renteutgiftene, vil øke med 1,7 prosent i USA de neste to årene, mot 1,5 prosent i Storbritannia under Truss-budsjettet.

Magnussen mener USA ennå ikke er nær et «Truss moment» ettersom oppgangen i langrentene foreløpig har vært mer beskjeden.

– Men, det kan være vi nærmer oss. Det er opp til rentemarkedet, understreker han.

– Det mangler grep som snarlig kan bedre budsjettbalansen, konkluderer Magnussen.

– Kutt i Medicaid og utfasing av støtten til grønne investeringer vil først hjelpe gradvis, mens mye av utgiftsøkningene kommer raskt. CRFB konkluderer med «a massive increase in near term deficits», sier han.

Samlet budsjettunderskudd vil nå 7 prosent, mot under 4 prosent i Storbritannia med Truss' budsjettforslag.

Stanset av markedspolitiet?

Tiårig amerikansk statsrente har steget mer enn 50 basispunkter siden starten av april.

– Den markante økningen i amerikanske langrenter fikk Donald Trump til å snu kort tid etter «Liberation Day». Kommer det nye nedgraderinger av amerikansk statsgjeld eller en ny økning i langrentene som presser frem større budsjettdisiplin?

– Jeg tror reaksjonen kommer ved at investorer krever bedre betalt. Nedgraderingene betyr ikke så mye, for investorene har selv kunnet regne seg frem til hvilken vei det går.

Magnussen ser imidlertid lite rom for budsjettkutt som kunne gitt rask reduksjon i budsjettunderskuddet.

– Det er vanskelig å se klare signaler om kutt. Det har også kommet veldig lite ut av DOGE. Hvis de virkelig skal endre underskuddet, er det vanskelig å se for seg andre grep enn å øke skattene, og det virker som en helt utenkelig politikk.

DNB Carnegie har ikke egne prognoser på tiårig statsrente, kun på tiårig swap-rente.

– Men det ser ut til å være oppsiderisiko på lange statsrenter.

Dyrere enn forsvaret

Dermed blir spørsmålet om en slik oppgang er nok til å tvinge gjennom budsjettgrep.

– Det har skjedd i Storbritannia, også under dagens regjering, og hvis renteoppgangen i USA blir mer tydelig, kan det potensielt presse frem en noe strammere politikk, tror Magnussen.

– USA bruker nå mer på å betjene gjelden enn på forsvaret. Fra 2020 til 2024 økte kostnadene til gjeldshåndteringen fra drøyt 500 til 1.100 milliarder dollar. Det gjør det mer krevende å få budsjettene gjennom, fordi det blir mindre penger igjen til det man ønsker å bruke penger på.