Verdensøkonomien preges av spenninger, fallende vekst og strukturelle maktkamper. For sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika er det særlig én ting som skiller seg ut:

– Det første jeg gjør hver morgen, er å sjekke dollaren, sier han til Finansavisen.

– Det er den største faren. Den kan rett og slett forsvinne under beina dine, legger han til.

Verden var allerede i en lavkonjunktur da tollkrigene startet 2. april i år. Utfallet av handelskonfliktene er fortsatt uklart, men de har trolig bidratt til lavere vekst i både USA, Kina og andre berørte land.

Som svar har myndigheter verden over varslet mottiltak – blant annet i form av rentekutt, økt bruk av statsbudsjettet og reformer i arbeidsmarkedet.

– Alt tyder på at verdens tre største økonomiske blokker i år vil føre en mer ekspansiv finanspolitikk enn i fjor, kombinert med lavere renter – mye som en følge av tollkrigene.

Spår kollaps

I helgen nedgraderte kredittbyrået Moody’s den amerikanske statsgjelden fra toppkarakteren AAA til AA1 – 14 år etter at Standard & Poor’s gjorde det samme. Samtidig har dollaren svekket seg kraftig mot norske kroner. Fra toppen på over 11 kroner er den nå nede i 10,16 – og kan falle mye lenger.

Andreassen tror at dollaren kan svekke seg ytterligere – til 8 blank mot kroner.

– Dette kan være starten på en langvarig dollar-reprising. Selv en dollar i 8 kroner er historisk sett en sterk dollar. Det historiske snittet er 7,10. Skulle vi nærme oss det, ligger store deler av norsk næringsliv i en fremtidig grushaug.

Han sammenligner dagens utvikling med 1970-tallets brudd med gullstandarden under president Nixon – en overgang som førte til mange år med valutauro, inflasjon og omveltninger i pengepolitikken.

– Vær ute av valutafølsomme investeringer. Tenk innenlands. Norske eiendommer og selskaper som importerer i dollar og selger i kroner kan komme styrket ut. Lavere renter vil også gi en ny boligpriseksplosjon.

– Må heie på Trump

For Andreassen handler ikke uroen bare om renter og valutakurser – men om et dypere systemskifte i global økonomi. På den ene siden står USA, med en stadig mer politisk motivert pengepolitikk. På den andre siden, Kina og BRIKS-landene, som utfordrer dollaren og Bretton Woods-systemets dominans.

– Alle amerikanere ønsker egentlig en svakere dollar. Samtidig står Kina og BRIKS-landene på motsatt side. Det er en kamp om systemet. Og i det spillet må vi nesten heie på Trump, sier Andreassen.

– Toller er bare et verktøy. Det er maktkampen mellom stormaktene som er det egentlige poenget.

Han tror rivaliseringen mellom USA og Kina vil prege verdensøkonomien i mange år fremover, og at begge land vil bruke store ressurser på å sikre seg industriell og teknologisk kontroll.

– På sikt vil begge valutaene falle. Det vil igjen tvinge Europa til å kutte rentene kraftig. Kanskje blir de negative igjen.

– Landet blir øde

Andreassen har liten tro på at Kina er i stand til å fylle et eventuelt tomrom etter dollaren. Han beskriver en økonomi preget av stagnasjon, lav tillit og alvorlige demografiske utfordringer.

– Landet har deflasjon, et svakt boligmarked og husholdninger som sparer 40 prosent av inntekten for å betjene en stigende gjeld. Det er ingen tegn til reell bedring.

Situasjonen forverres av at yuanen, den kinesiske valutaen, er knyttet tett til dollaren. Hvis dollaren svekker seg, svekkes også yuanen – og det rammer Kinas kjøpekraft og stabilitet ytterligere.

– I tillegg står Kina overfor en demografisk katastrofe. Befolkningen kan halveres i løpet av de neste 75 årene. Da sitter du igjen med 20 storbyer, og resten av landet blir liggende øde. Det er et enormt problem for et system med høy statsgjeld og lav tillit.