DNB Carnegie har lenge hatt ganske positive prognoser for eurosonen. Tidligere i vår lå det an til at de store investeringsprogrammene i EU og Tyskland knyttet til infrastruktur og forsvar kunne være nok til å motveie motvinden fra økt toll.

Sammenlignet med DNBs tidligere prognoser, fra januar, er likevel årets prognoser for konsum, investeringer og vekst senket noe.

– Det er fordi vi prognosene i januar ble laget før vi visste hva som kom av toll fra USA, sier seniorøkonom Jeanette Fjære-Lindkjenn.

Venter 10 prosent

– Og selv om satsene ble senket litt etter «Liberation Day», er de fortsatt høyere enn før, understreker hun.

DNB Carnegie legger til grunn en generell toll på 10 prosent til USA, men noe høyere for farmasi og biler. Totalt er det uanset relativt moderate effekter av økt toll på aktiviteten i eurosonen, særlig sammenlignet med utslagene i USA og Kina.

– Men også de enorme investeringspakkene til infrastruktur og forsvar i Tyskland og eurosonen kom etter prognosene i januar?

– Ja, men vi hadde inne at eurosonen og særlig Tyskland ville måtte gjøre noe for å øke aktiviteten.

Over normal vekst

Der veksten senkes et par tidels prosentpoeng i år, løftes den med opptil 0,4 prosentpoeng de kommende årene, til 1,6 prosent.

– Det er anslag som tilsier at nøytral vekst i eurosonen ligger nær 1,5 prosent, så dette er ganske sterk vekst, mener Fjære-Lindkjenn. 

– Effektene av de store investeringene kommer først fra neste år og utover. Det mangler fortsatt vedtak. Selv om vi er sikre på at det kommer stimulans herfra, tror vi altså at det tar litt tid.

DNB Carnegie er imidlertid ikke overbevist om at de store investeringene vil løfte produktivitetsveksten og vekstevnen i eurosonen.

– Eurosonen har krympende arbeidsstyrke og svak produktivitetsvekst. Mye av det som det skal satses på er påbegynte prosjekter og mye går neppe til forskning og utvikling, så vi er skeptiske til at dette vil løfte produktiviteten.

Renten ned, så opp

De nye prognosene viser også at inflasjonen er omtrent på bunnen nå, og vil stige de neste årene.

– Vi venter at ESB kutter renten ved det kommende møtet, og så en gang til. ESB virker fornøyd med inflasjonsbildet nå, og særlig at tjenesteinflasjonen er avtakende. Eurosonen får ikke samme inflasjonssjokket som USA, og har derfor rom til å kutte på kort sikt, mener hun. 

– Men fra 2027 vil ESB så begynne å heve renten igjen fordi inflasjonen ikke kommer helt ned til målet.

– Dere har tidligere hatt tro på et klart oppsving i konsumet, som ville løfte hele vekstbildet, men nå venter dere uendret konsumvekst et par år?

– Vi tror at usikkerheten som rår vil dempe konsumveksten, slik den også påvirker investeringene. Men fortsatt vil vi få noe høyere konsumvekst lenger ut, blant annet fordi realdisponibel inntekt vokser.