– Jeg har fått med meg at det er en debatt, ja, sier Fredrik Reinfeldt.

Den tidligere svenske statsministeren snakker om den norske skattestriden – den som nesten alltid ender i om man er for eller mot formuesskatt. Han kjenner den godt selv. Som statsminister fjernet han hele skatten i 2007.

– Vi opplevde at bedriftseiere flyttet ut av Sverige, og gjorde alt de kunne for å ta med seg kapitalen – og etter hvert også selskapene – ut av landet. Vi var urolige for det, men også over at signalet ble at ingen skulle bli rike.

Grepet ble tatt omtrent ett år etter at Reinfeldt-regjeringen, bestående av fire borgerlige partier, tok over makten i Sverige. 18 år senere mener Reinfeldt det var riktig beslutning.

– Da vi fjernet formuesskatten, så vi en boom av kapital som fløt inn i Sverige. Mennesker kom tilbake, særlig fra Sveits og lignende, og vi så en totalt endret adferd når det gjelder sparing.

– Sverige er blitt et av de beste miljøene for oppstartsbedrifter. Vi har et sterkt økosystem med investorer, og mange familiebedrifter er blitt værende. Faktisk har antallet økt. Det er ingen som behøver å gjemme pengene sine – de aktiveres, går inn på børsen og i startup-virksomheter.

– Så kommer gjerne diskusjonen om ulikhet.

– Ja, man får den effekten. Så kan man ta en debatt om balansen i samfunnet. Men risikoen, hvis man i realiteten fører en politikk der de rike forlater landet, er at det ser ut som om vi er mer like – men kapitalen forsvinner.

– Vi er veldig takknemlige

I det svenske økosystemet Reinfeldt beskriver, finnes en god del av våre egne landsmenn.

– Jeg vil si at vi har en veldig aktiv norsk investorgruppe i Sverige. Ettersom Sverige har fjernet formuesskatt, og Norge har beholdt den, er logikken at dere presser norsk kapital inn i Sverige. Vi har massevis av norske investorer i Sverige. Vi er veldig takknemlige for dem.

– Vi skulle jo gjerne beholdt dem selv.

– Jo, absolutt.

Norsk politikk vil han ikke blande seg inn i.

– Men jeg har vel svart indirekte; slike ting får konsekvenser.

– Noen i Norge tegner nesten et bilde av at om vi bare fjernet formuesskatt, hadde norsk entreprenørskap og innovasjon skutt i været.

– Så enkelt er det ikke. Det vil være å gjøre et billig poeng ut av det. Vi har hatt denne utviklingen i nesten 20 år. Kapitalmarkedet har spilt en rolle, men det som også har stor betydning er holdninger. I Sverige vil nesten alle unge bli entreprenører, og vi har en rik industrihistorie. 

Ny regjering, Nye moderaterna

Reinfeldt er på Norgestur, og møter Finansavisen på operaen i Oslo Sentrum.

– Jeg har vært her mange ganger før, sier han, og skjenker seg en kopp kaffe.

Denne gangen er anledningen Sopra Sterias Power of Sharing konferanse. Å dele gjør han mer enn gjerne. Som statsminister i åtte år, og leder av norske Høyres søsterparti Moderaterna i tolv, er arven noe rikere enn fjerningen av formuesskatten.

Reinfeldt tok over partiet etter krisevalget i 2002, da de endte på sin laveste oppslutning siden 1973. Han kastet ikke bort tiden, men dro partiet mot sentrum og lanserte Nye Moderaterna.

Det skal alltid lønne seg å jobbe, var blant slagordene.

Etterhvert lanserte han også Alliansen for Sverige – en koalisjon av fire, borgerlige partier som seilte hele veien til regjeringsmakt i 2006. På de fire årene hadde Moderaternas oppslutning steget fra 15,3 til 26 prosent.

Hundretusenvis av mennesker på trygd

Arbeid til alle var jobb nummer én, slik Arbeiderpartiet ville sagt det. Reinfeldt-regjeringen kalte det Arbetslinjen. Det ble en hjørnesten i politikken gjennom hele statsministerperioden.

– Arbeidsledighet er et samfunnsproblem. Man kan gjøre noe med det på to måter. Det ene, og det virker å være det man tar for gitt, er at flere skal få jobb.

En annen måte er å pynte tallene ved at de arbeidsledige, og de som er i jobb, simpelthen slutter å søke nye jobber eller går ut i sykefravær, og etterhvert går over på trygd.

– Vi opplevde at dét var det store problemet i Sverige. Man fjernet folk fra arbeidsstyrken, og snakket om lav arbeidsledighet. Men det bygde i bunn og grunn på at store grupper, nå snakker vi altså hundretusenvis av mennesker, ble overført til trygdesystemet.

– Det ble arbeidslinjen. Det handler ikke bare om å skape jobber, men om mekanismene som gjør at så mange forlater arbeidsstyrken. Vi måtte stille oss selv spørsmålet: Hvordan kan vi få flere til å jobbe flere timer og lengre opp i årene?

Noen av nabolandets problemer viste seg å være økonomiske incentiver.

– Det vi oppdaget var at for store grupper av dem med litt lavere inntekter, så spilte det ingen rolle om de jobbet eller ikke. Det var til og med sånn at det var litt dyrere å jobbe. En av de mest grunnleggende drivkreftene for å holde folk i jobb fungerte ikke. For det er jo ikke sånn at alle elsker jobbene sine – det er jo at: «Ja, da kan jeg få en bedre tilværelse.»

Lavere skatt – hvis du jobber

Dermed fulgte store endringer, både på statens utgifts- og inntektsside.

– Etter 100 dager begynte vi å trappe ned arbeidsledighetstrygden, og vi gjorde tilsvarende nedtrappinger i andre ytelser.

Inspirasjonen kom fra utlandet, nærmere bestemt fra Bill Clinton og Tony Blairs ulike reformer.

– De har en såkalt earned income tax credit. Det er litt komplisert, men i realiteten er det en målrettet skattelettelse på arbeidsinntekt.

I Sverige, akkurat som i Norge, betaler man skatt på ytelser. Reinfeldts strategi var altså differensiering: Skatten på overføringsinntekter forble i ro, men skatten på arbeid sank. Og dermed sank også skatten hvis du gikk fra trygd til lønn.

– Det vi anerkjente, og jeg vet det er omdiskutert, er at mennesker har drivkrefter av ulike slag. En av drivkreftene er å ville jobbe, men det er ikke det eneste. Det handler dels om holdning, men det må også synes økonomisk.

Samtidig igangsatte Reinfeldt-regjeringen en storstilt privatisering av offentlige tjenester. Privatiseringen av skole, helse og omsorg skjøt fart.

Tapte valget

Men virkningene var ikke rosenrøde. Innen Reinfeldt skulle vinne sitt tredje stortingsvalg, var han hardt presset over både økt ulikhet og arbeidsledighet.

– Det som skjedde med alle disse reformene, var at det ble et stort tilbudssjokk av arbeidskraft. Fordi alle signalene fungerte, er Reinfeldts forklaring i dag.

Han måtte likevel erkjenne tap og forlate statsministerboligen i 2014. Men Arbetslinjen forsvarer han mer enn gjerne i 2025.

– Vi hadde en stor politisk diskusjon om det var for hardt. Men i praksis er det som har skjedd i Sverige at vi har hatt en kraftig økning i sysselsettingen i ulike grupper.

– Så har vi også hatt regjeringer med andre farger, men flere av reformene står fortsatt, skyter han inn.

Reform-minister

På noen områder kan man nesten trekke parallellen over blokk- og landegrensen, til Jens Stoltenberg. Hans første regjering (2000–2001) ble kjent som en reformregjering. Men den møtte kraftig motstand og led et historisk valgnederlag.

Likevel står flere av reformene fortsatt i dag.

Og spør du Stoltenberg, nå som finansminister, hva Norges store utfordringer er, vil mangel på arbeidskraft trone høyt på listen.

Noen av de norske problemstillingene kan også ligne på det Reinfeldt møtte: I regjeringens eget ekspertpanel, Finanspolitikkutvalget, pekes det på at det for flere er mer lønnsomt å gå på trygd enn å jobbe.

I dag er omtrent 347.000 nordmenn på uføretrygd.

Og «alle» norske politikere er enige i problembeskrivelsen: mangel på arbeidskraft er et stort tema i perspektivmeldingen. Og alle er enige i å frede sykelønnen.

Men bortsett fra det har alle hver sin løsning.

Er du egentlig syk?

Også Reinfeldt presenterte sine egne løsninger.

– Folk ble skjøvet ut av arbeidsstyrken og kom aldri tilbake, sier han om Sverige for 20 år siden.

I tillegg til mindre – og strengere – trygd innførte han rehabiliteringskedjan, som legger press på både arbeidsgiver og sykemeldt til å finne løsninger tidlig.

– Når man analyserer sykefraværet, kommer mye fra ubestemmelige følelser av at man er utmattet. Litt uklare ryggproblemer. Det er en mengde ulike ting som man henviser til som sykdommer. Da er spørsmålet: Hvordan kontrollerer du at det virkelig er sant? spør han retorisk.

Dermed fikk også leger strengere regler for å skrive ut sykemeldinger.

– Man må spørre: «Har du noen arbeidsevne igjen?» For hvis du har det, kan du kanskje jobbe med noe annet. Du kan kanskje ikke jobbe 100 prosent, men du kan klare 40, fastslår han.

Elsker Karensdager

Reformene var kontroversielle: noen ble fratatt ytelser selv om de fortsatt var syke, og kritikken fra pasientorganisasjoner og fagforeninger var sterk.

– Det er veldig vanskelig og følsomt å diskutere disse tingene, sier Reinfeldt.

– I Norge har vi heller blitt enige om å frede en ganske generøs sykelønn.

– Ja.

– Også har vi blant OECD-landenes høyeste sykefravær.

– Det er ikke overraskende.

– Nei?

– Det blir en konsekvens.

– Så hva bør norske politikere gjøre?

– Her er jeg litt forsiktig. Noe jeg har lært er at svensker ikke skal gi så mange råd til nordmenn. Det norske samfunnet må løses av norske folkevalgte.

– Men jeg beskriver den svenske arbeidslinjen, og den forsvarer jeg. Jeg vil påstå at samfunnet blir dårligere av at store grupper tas ut av arbeidsstyrken, og at vi betrakter dem som syke – selv om de egentlig fortsatt har arbeidsevne.

Reinfeldts grep handlet først og fremst om langtidsfraværet. Korttidsfraværet var allerede adressert, gjennom Karensdager. På det punktet har mye av debatten i Norge steilet.

– For oss kom det fra 1980-tallet. I den høykonjunkturen vi hadde, og det er typisk i høykonjunkturer, begynner folk å forsvinne. De forsvant på fredager, og de forsvant på mandager. Vi fikk en bratt økning i korttidsfraværet, sier han, og fortsetter:

– Karenstiden viste seg å ha en fantastisk helsebringende effekt. Det høres nesten ut som jeg gjør reklame for det, men det hadde en veldig stor effekt.

– Mange er sinte på meg

Men én ting kuttet ikke Reinfeldt i, nemlig innvandring. Snarere tvert om. I sin siste valgkamp, i 2014, ba han svensker «åpne sine hjerter» for mennesker på flukt. Da var nettoinnvandringen 75.700 personer. Da Reinfeldt overtok, i 2006, var samme tall 42.500. 

Det ble en tapersak i valget. 

– Jeg vet at man både i Norge og Danmark sier at man ikke vil bli som Sverige. 

– Det har et eget kallenavn: «Svenske tilstander.»

Reinfeldt blir betenkt, og tar en liten pause før han svarer: 

– Det jeg pleier å påpeke, er at Sverige har vært et innvandrerland i generasjoner. Sverige er multietnisk og multikulturelt. Vi har hatt fantastiske innvandrergrupper som slår rot, jobber og bidrar. Ærlige mennesker som bare vil jobbe sier han, og fortsetter: 

– Jeg er jo kjent for å ha en liberal holdning til innvandring, og mange høyreekstremister er sinte på meg. Men jeg pleier å si: Se hvem som tar vare på våre gamle, hvem som tar seg av hverdagslivet og får det til å fungere. De er i de fleste tilfeller ikke født i Sverige. Om de er det, har de utenlandske foreldre. 

Han retter blikket ut av Sverige, til Donald Trump og Brexit. 

– Vi lever i en tid med tilbakekomsten av aggressiv nasjonalisme. I det miljøet er det naturligvis vanskelig å få mennesker til å akseptere eller ta imot mennesker med en annen bakgrunn. Det blir oss mot dem. 

– Men det skjer vel ikke i et vakuum? Det er mye kriminalitet i Sverige. 

– Men noen ganger beskrives det som at alle innvandrere blir kriminelle. Av befolkningen på 10,5 millioner er rundt 20 prosent utenlandsfødte. Vi har ikke 2,5 millioner kriminelle, slik er ikke virkeligheten. Det er snakk om noen få tusen. 

– Mennesker som ikke får komme til sin rett, som ikke får jobb, som ikke får gode fremtidsmuligheter, risikerer å havne i kriminalitet. Det kan også være mennesker fra Norge eller Sverige. 

– Du må forberede velgerne

Hva gjelder innvandring er arven i revers – etterfølgere på begge sider av det politiske spekteret har strammet inn. Særlig nåværende statsminister og partikollega Ulf Kristersson. 

Men mye av arven etter Arbetslinjen sitter fortsatt.  

– Du møtte mye motstand med den?

– Ja, og det blir jo ofte slik.

– Det er kanskje ikke helt lett å kutte i velferd, uten å bli stemplet som usosial.

– Nei. Og så er et viktig skille mellom Norge og Sverige at Norge, med sine store oljeinntekter og store rikdom, har havnet i en posisjon som nesten ingen andre land i verden har. Vår posisjon var jo ikke veldig utsatt, men den er annerledes. Vi opplevde at vi hadde en slags krise. Da vi vant i 2006, var over en million ute av arbeidsstyrken i ulike sykesystem.

– Du vil jo ikke gi råd, men jeg prøver en gang til. Helt generelt. Til politikere som vil gjøre store grep, men som kvier seg fordi det kan skape bråk. Hva vil du si til dem?

– Det jeg pleide å si til min regjering er at om man skal gjøre noe vanskelig, må man forberede seg. Man må ha et godt grunnlag. Og man må forberede velgerne. Man må si at: «Vi kommer til å måtte gjøre store forandringer. Mye er bra i dette landet, men vi har strukturelle problemer. Og vi tror at vi kan gjøre noe med det.»