Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
De nylige valgene i Romania viser at ytre høyre og nasjonalistiske populistpartier banker på maktens dører over hele Europa. Mange konservative partier har forsøkt å møte utfordringen fra ytre høyre ved å etterligne dem. Dette har en tendens til å mislykkes, særlig når etterligningen primært er retorisk.
Nicuşor Dan, den EU-vennlige ordføreren i București, vant knepent over ultranasjonalisten George Simion i Romanias presidentvalg tidligere denne måneden. Europeiske ledere feiret, men den tidligere fotballpøbelen, som er utestengt fra Ukraina og Moldova, fikk likevel bemerkelsesverdige 46 prosent av stemmene.
Romania er del av en større europeisk fortelling. Ytre høyre vant valg i Østerrike og Nederland, og den nasjonalkonservative Giorgia Meloni styrer, foreløpig pragmatisk, i Italia. Radikale høyrepartier har kommet på andreplass i flere land, særlig i Tyskland og nylig i Portugal.
Det er dumt å tro at velgernes bekymringer bare kan bortforklares i stedet for å tas på alvor.
Med pandemi, høy inflasjon og krig har de siste fem årene vært en gullalder for populister i Europa. Disse faktorene vil forsvinne, men sinnet er kommet for å bli, drevet av et narrativ om elitens svik. Dette gjelder i enda større grad når velgermassen fragmenteres og brede koalisjoner trengs for å styre.
Støttet av sosiale medier har Europas populister blitt mestere i polarisering, forenkling og fordømmelse. Moderate partier trenger mer dristig politikk, synlige resultater og mer engasjerende personligheter for å møte dem. Treg sentrisme holder ikke. Hvis de ikke begynner å levere, kan høyrepartiene som kommer på andreplass nå, vinne neste gang.
Høyesterett lot torsdag tidligere president Trump avskjedige to medlemmer av såkalte uavhengige statlige byråer, uten å ta stilling til det juridiske grunnlaget for oppsigelsene. Men selv den liberale dissensen virker resignert: Rettens Humphrey’s Executor-presedens fra 1935 er i praksis en saga blott.
Lider Netanyahu av stormannsgalskap? Den jødiske staten har alltid vært bevisst på at dens makt er begrenset, og at den derfor er avhengig av mektige allierte. Hva har skjedd med Benjamin Netanyahus strategiske kløkt, hans tidligere smidighet og pragmatisme?
Regjeringen må slutte å la Sverigedemokraterna styre klimapolitikken. Når vinden så tydelig blåser mot grønne investeringer, er behovet for lederskap enda større. Det svenske næringslivet må ikke la seg skremme av Northvolts skjebne.
