Går på børs:Sjefen eier aksjer for 550 milllioner
Byggentreprenør med svensk hovedeier vil inn på hovedlisten ved Oslo Børs. Nå er konsernsjefens aksjer verdt en formue.


Sentia er en nordisk byggentreprenør som består av selskapene HENT i Norge samt Vestia, SSEA og Kiruna Målbygg i Sverige.
Selskapet sendte mandag morgen melding om at selskapet vil søke om å bli notert på hovedlisten ved Oslo Børs.
Konsernet sysselsetter omtrent 1.400 ansatte. Omsetningen i 2024 var 10,6 milliarder kroner. Sentia er med det den sjette største byggentreprenøren i Norge og Sverige.
– Viktige milepæler
– Etableringen av Sentia og intensjonen om å gå på børs er viktige milepæler i vår historie. Dette markerer starten på en lovende og spennende epoke. Selskapene som utgjør Sentia utfyller hverandre godt, og vi ser et stort potensial for vekst, sier Jan Jahren, konsernsjef i Sentia.
– Sentia har mål om å øke omsetningen til 15 milliarder kroner i 2030. For å oppnå denne veksten vil vi fortsette å fokusere på å vinne nye kontrakter innen dagens kjernevirksomhet, tiltrekke seg og beholde de beste talentene, ha de mest fornøyde kundene og oppnå lønnsom vekst i nye segmenter, legger han til.
Frem til en eventuell børsnotering vil hovedeier i Sentia være det svenske investeringsselskapet Ratos, med en eierandel på rundt 72 prosent.
Konsernsjef Jan Jahren og rundt 190 ansatte og enkelte andre aksjonærer eier til sammen rundt 23 prosent av aksjene. I forbindelse med den planlagte børsnoteringen, er det ventet at Ratos vil selge aksjer og redusere sin eierandel til under 50 prosent. Ingen andre aksjonærer skal selge aksjer i denne omgang.
Prises til 5 milliarder
Fire hjørnesteinsinvestorer har bekreftet at de på gitte betingelser vil kjøpe aksjer for inntil 50 kroner pr. stykk og for totalt 670 millioner kroner. Det betyr at egenkapitalen i selskapet prises til rundt 5 milliarder kroner. De fire er DNB Asset Management (350 millioner kroner), Arctic Asset Management (120 mill.), Amundsen Investment Management (100 mill.) og TIND Asset Management (100 mill.).
Såfremt Oslo Børs og Finanstilsynet gir sin aksept og forholdene i egenkapitalmarkedet tilsier det, er det ventet at en børsnotering vil kunne skje i 2025.
– Hvem bør investere i Sentia?
– Alle som har tro på det spennende markedet vi opererer i, og som ser hvilken historie selskapene bak Sentia har hatt. Det er en spennende investering som jeg tror vil ha allmenn interesse, svarer Jahren.
Ratos eier omtrent 72 prosent av selskapet. Sparhent, et holdingselskap med HENT-ansatte sitter på 12 prosent, mens Jahren eier 11 prosent av Sentia.
Med en verdsetting på 5 milliarder kroner er Jahrens aksjepost verdt 550 millioner kroner.
Jahren er utdannet sivilingeniør ved NTNU, og startet i HENT i 1987.
– Hvilke tanker har du om verdien på din aksjepost?
– Jeg har for så vidt ikke noen andre tanker enn at jeg har de aksjene jeg har. Jeg har tenkt å bli i selskapet og beholde aksjene, svarer Jahren.
De eksisterende aksjene som eies av Ratos og som ikke selges i forbindelse med noteringen, blir underlagt en lock-up-periode på 180 dager.
Aksjene som eies av selskapets administrerende direktør og viseadministrerende direktør blir underlagt en lock-up-periode på 720 dager, etterfulgt av at en tredel av aksjene frigjøres fra lock-up hvert år, med første frigjøring etter de første 720 dagene.
Også styre, medlemmer av ledelsen og ansatteaksjonærer blir underlagt ordninger med lock-up.
Navnet Sentia kommer som resultat av en lang prosess, opplyser han.
– Vi skulle prøve å sette sammen et navn som var representativt for de to selskapene i Sverige og Hent i Norge. Elementer fra alle de tre navnene er blitt Sentia til sammen.
Selskapet har ikke planlagt å hente ny kapital i forbindelse med noteringen. Ratos skal imidlertid selge seg ned til under 50 prosent.
– Robust vekst
I en pressemelding skriver selskapet at det tar sikte på robust vekst.
– Blir det oppkjøp?
– Nei, primært satser vi på organisk vekst. Det er stort sett slik selskapet har vært bygget opp, med unntak av ett mindre oppkjøp i Sverige. Det vil også være grobunn fremover, men vi vil vurdere enkelte oppkjøp hvis noe skulle passe inn i våre fremtidige tanker.
Noteringen gi ytterligere finansiell, operasjonell og strategisk fleksibilitet, understreker selskap.
– Operativt handler det først og fremst om at vi skal kunne vokse i Sverige, med kompetanse på store og komplekse prosjekter. De to svenske delene av Sentia bidrar med erfaring og forståelse om svenske regler og svenske kontraktsstrukturer. Da kan vi håndtere større prosjekter i Sverige enn hva vi gjør nå.
– Hvorfor er børsnotering den beste måten å oppnå denne fleksibiliteten på?
– Vi blir mer synlige på børs. Det er et godt grunnlag for å vokse videre, og det er et naturlig neste steg for Sentia i forhold til den utviklingen vi har hatt.
Investeringsselskapet Ratos er allerede notert på Stockholm-børsen. Ifølge Jahren velger imidlertid selskapet å gå til Oslo Børs fordi over 80 prosent av virksomheten foregår i Norge.


