Samtidig som president Donald Trump har kastet Nato ut i en historisk krise ved å stille spørsmål ved alliansens nytte, trapper det amerikanske militæret opp i Nord-Europa, skriver Wall Street Journal.
Avisen beskriver hvordan et titalls amerikanske marinesoldater nylig testet sitt mobile rakettsystem på Gotland, den svenske øya som ligger 320 kilometer fra den russiske byen Kaliningrad.
– Sett fra et US Army-perspektiv har ikke mine ordrer endret seg. Selv om fremtidig amerikansk engasjement er noe jeg tenker på, har jeg holdt på med dette for lenge til å la meg styre av politiske vinder og budskap som ikke er ordrer, sier brigadegeneral Andrew Saslav, assisterende stabssjef for den amerikanske hæren i Europa/Afrika.
Trump-administrasjonen ønsker ifølge Wall Street Journal at Nato skal bli mer «dødelige», og et testområde for denne strategien er Europas nordområder der alliansen møter Russland fra to kanter.
Trener på rask forflytning
Nå i mai har amerikanerne ledet Swift Response, en øvelse som pågår i Norge, Latvia, Litauen og Sverige, og har samlet rundt 7.000 soldater fra Nato-allierte land – inkludert Storbritannia.
– Dette er en øvelse hvor vi trener på strategisk forflytting av styrker fra USA til Norge. De flyr over fra USA og direkte inn hit, og settes inn via luften og lander her, sa generalmajor og hærsjef Lars Leirvik til NRK i forkant av øvelsen.
USAs mål med å trappe opp krigsplanleggingen i nordområdene og Baltikum er todelt: å avskrekke den russiske aggresjonen og å styrke integrasjonen av allierte i regionen – inkludert de ferske Nato-medlemmene Finland og Sverige.
– Nå som Finland og Sverige har blitt Nato-medlemmer, har vi et sammenhengende Nato-territorium nord for polarsirkelen. Den nordiske Nato-utvidelsen har også gjort det lettere for Nato å sende forsterkninger til de baltiske statene ved en eventuell krise eller konflikt i regionen, sier seniorforsker Kristian Åtland ved Forsvarets forskningsinstitutt til Wall Street Journal.
– Ingen klubb i klubben
Siden Russlands president Vladimir Putin gikk inn i Ukraina i februar 2022 har de nordiske landene økt sine forsvarsbudsjetter kraftig. Og de baltiske landene – Estland, Latvia og Litauen – har lenge advart om russernes militære ambisjoner og leverer ifølge avisen sofistikert etterretning om den mektige naboen i øst.
Samtidig understreker offisielle tjenestepersoner at det stadig tettere samarbeidet mellom Norden/Baltikum og Washington ikke må gå på bekostning av samholdet i Nato som allianse.
– Det handler ikke om å lage en klubb i klubben, men å gjøre Nato sterkere. Men parallelt kan man gjennomføre bilateralt eller multilateralt samarbeid. Det styrker bare det kollektive forsvaret, sier generalløytnant Carl-Johan Edström, sjef for den svenske forsvarsstaben.
