Regjeringen sender en forsøksordning for arbeidsfradrag for unge på høring. Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) og arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) møter pressen for å utdype:
Målet er å få flere unge i jobb. Mangel på arbeidskraft, og unge som står utenfor arbeidslivet, er blant de store utfordringene som trekkes frem i perspektivmeldingen. I dag er 620.000 personer utenfor arbeidslivet eller utdanning.
Samtidig kan det for de som er på trygd ha liten virkning på lommeboken å gå over i arbeid. Poenget med arbeidsfradrag er at det kun gjelder arbeidsinntekt - mens skatten på for eksempel trygdeoverføringer holdes fast.
– Økonomiske incentiver har betydning, fastslår Stoltenberg.
Forsøket vil koste omtrent 500 millioner kroner i tapt proveny i året. Rulles det ut i full skala, vil det årlige provenytapet ligge på 8 milliarder kroner.
Høyere marginalskatt
Forsøkskaninene blir tilfeldig trukket - og kan stå både utenfor og innenfor arbeidslivet.
– Hvis målet er å få de som står utenfor i jobb, hvorfor ikke kun prøve fradraget på dem?
– Vi er interessert i å se hvordan virkningen er på arbeidstilbudet av de som er i jobb. Et av argumentene mot er at det vil redusere gjennomsnittsskatten for alle i den gruppen, sier Stoltenberg.
Han peker på at noen av de som er i jobb vil få høyere marginalskatt med fradraget, da det fases ut for høyere inntekter. Marginalskatten reduseres for lønnsinntekter mellom 200.000 og 325.000 kroner, men øker i inntektsintervallet fra 335.000 til 647.500 kroner.
– Det kan jo påvirke arbeidstilbudet negativt, sier han, og fortsetter:
– Fagfolkene er ganske sikre på at flere vil bli i jobb, men noen som allerede er i jobb kan kanskje jobbe mindre. Så nettoeffekten er det litt usikkerhet rundt. Da må du også teste de som er i jobb.
Den andre grunnen er å teste de som er på trygdeoverføringer, men jobber deltid.
– Et dilemma
– Hva tenker du rundt urettferdigheten i at 100.000 tilfeldig valgte personer får skattelette, mens andre ikke får noen ting?
– Det er et dilemma, og det er en av tingene jeg er forberedt på at det vil bli reaksjoner på i høringen.
– Men svaret er at vi gjør det på andre områder. Vi gjør det for eksempel innenfor arbeidsmarkedspolitikken, hvor man har tildelt stipender til tilfeldig utvalgte, for å ta videre utdanning. Det andre er jo at vi trenger kunnskap. Den eneste måten å få kunnskap på er dette. Om man innfører ordningen uten forsøk vil man aldri vite om det virker.
Han trekker også frem usikkerhet også rundt utformingen.
– Man kan diskutere nivåer og utfasing. Det beste er å ikke ha utfasning, men da blir det veldig mye dyrere.
– Du er økonom selv. Hvilke virkninger tror du det kan få at de som tjener godt får høyere marginalskatt?
– Jeg har snakket med flere av økonomene, også de som har sittet i ulike utvalg. Noen anbefaler det, andre ikke. Det alle er enige i er at vi må ha mer kunnskap. Det vi vet er at det vil koste mye penger, og da må vi være så sikre vi kan på virkningen. Derfor er jeg opptatt av at vi skal gå skrittvis frem.
Arbeidsfradrag har vært et tema tidligere. Både Skatteutvalget og finanspolitisk utvalg, begge ledet av Ragnar Torvik ved NTNU, har foreslått lignende tiltak.