Ti år etter at skandalen med falske utslippsdata fra dieselmotorer i Volkswagen-, Skoda-, Audi-, Seat- og Porsche-modeller ble avslørt, krever fire saksøkere – på vegne av tusenvis av norske bileiere – erstatning fra den tyske bilprodusenten og importøren og bilforhandleren Harald A. Møller.
Får saksøkerne gjennomslag for alle sine krav, kan en erstatningssum ende et sted mellom 600 og 850 millioner kroner.
150.000 biler
Men summen kan bli enda høyere. Det fordrer at flere enn de 8.845 personene som så langt er nevnt i stevningen, melder seg på gruppesøksmålet.
Det er tidligere anslått at rundt 150.000 kjøretøy med den aktuelle dieselmotoren som er gjenstand for VW-svindelen, ble solgt i Norge før 22. september 2015.
– Jeg antar at dersom det åpnes opp for gruppesøksmål, vil det komme til enda flere enn de som har vist interesse hittil, sier partner Christian Poulsson i advokatfirmaet Kvale.
Han representerer fire bileiere som står bak søksmålet.
Lignende massesøksmål har vært anlagt i andre land, med stort økonomisk utbytte til bileierne.
Første forsøk strandet
Også i Norge har et forsøk på et gruppesøksmål vært prøvd før, men det ble avvist av domstolene.
Grunnen var at saken ikke egnet seg som et gruppesøksmål fordi bare én person frontet flere saksøkere med ulike sakskompleks. Et forslag om å dele saksøkerne inn i undergrupper, ble heller ikke akseptert av retten.
Polo-eieren Dag Rune Flåten frontet søksmålet på vegne av flere tusen privatpersoner og bedrifter, men deres biler hadde ulike motorvariasjoner. I tillegg var noen av kjøretøyene bruktimportert, mens andre var kjøpt ny av forhandler i Norge. Atter andre var kjøpt brukt gjennom ulike salgskanaler her i landet.
– Første gangen ble gruppesøksmålet avvist fordi alle personene som hadde kjøpt biler med EA 189-motor reiste for mange individuelle søksmål. Nå har vi stykket det opp i fire ulike gruppesøksmål, der søksmålene er mer ensartede, sier Poulsson.
Fikk millionregning
Selv om det nå er fire nye saksøkere som står bak like mange gruppesøksmål, trekker fortsatt den 53 år gamle haugalendingen Dag Rune Flåten i trådene fra kulissene.
Han er den som har kontakt med advokatfirmaet Kvale, og er den som har oversikt over alle de vel 8.500 medlemmene i gruppesøksmålet.
De har han rekruttert gjennom en nettside. De fire gruppene som nå går til sak, består av henholdsvis 6.167, 1.153, 720 og 505 medlemmer.
Flåten gikk på en finansiell smell etter det mislykkede førsteforsøket på et gruppesøksmål.
Han satt igjen med nærmere én million kroner i sakskostnader. Han klarte til slutt å betale beløpet, blant annet gjennom en innsamlingsaksjon hvor han bønnfalt om økonomisk støtte fra de mange påmeldte i gruppesøksmålet.
– Risikerer de fire som nå står bak gruppesøksmålene noe økonomisk om de skulle tape i retten?
– De står ansvarlig for sakskostnader, men det er en finansiering i bakkant med mange av kjøperne som vil være med å finansiere søksmålet. Om retten åpner opp for gruppesøksmål, vil det kunne bli aktuelt at alle som registrerer seg stilles ansvarlig for et mindre beløp, sier han.
Oslo tingrett har bedt Poulssens klienter dokumentere at de har midler til å kunne føre en kamp mot de to bilkonsernene.
Når dokumentasjonen er levert, vil retten ta stilling til om sakene egner seg som gruppesøksmål.
Styrer fra Karibia
En grunn til at motparten i søksmålet ber om økonomiske garantier, skyldes Flåtens finansielle historikk.
Han har flere konkurser bak seg, har millioner av kroner utestående til én kreditor i Stavanger, og ble for noen år siden ilagt konkurskarantene. Han har siden emigrert fra Norge til Spania.
Han oppholder seg ikke der i dag, men angivelig på Curaçao i Karibia. Derfra sender han jevnlig ut oppdateringer om gruppesøksmålet via en kanal på YouTube.
Både Forbrukerrådet og NAF har tidligere uttalt at bilkjøperne som var berørt av dieselskandalen, ikke har noe å hente på å være med på gruppesøksmålet Flåten ivrer sånn for.
Det mener Poulsson beror på en misforståelse.
– De uttalelsene som er gitt, er basert på en feiloppfatning. Vi har vært overrasket over at forbrukermyndighetene ikke har forstått saken. De har gitt uttrykk for at Volkswagen har rettet feilen, sier han.
Han viser til at måten norske bilkjøpere fikk bilen sin oppgradert etter at svindelen ble avslørt i 2015, ikke var god nok.
– Det er en innretning som bare virker på mellom 15 og 33 grader. Utenfor dette temperaturvinduet slipper motoren ut mer NOx enn det som er tillatt, sier Poulsson.
Fire VW-sjefer dømt
Selv om saken kom for dagen i 2015, så har den ridd Volkswagen-konsernet som en mare i et tiår, og kostet aksjonærene i den tyske bilkjempen flere milliarder euro i tapte verdier og rene kostnader.
Mandag denne uken ble fire tidligere toppsjefer i Volkswagen funnet skyldige i bedrageri og organisert kriminalitet i Tyskland. Mannen som fikk den strengeste straffen ble dømt til fire og et halvt års fengsel. I tillegg ble en person dømt til to år og sju måneders fengsel. De to siste straffedømte fikk betingede dommer på henholdsvis ett år og ti måneder, og ett år og tre måneder. Dommen vil bli anket, ifølge det tyske nyhetsbyrået DPA.
Thommessen-partner Henning Harborg representerer Volkswagen i søksmålet, mens Kjetil H. Johansen i DLA Piper representerer Harald A. Møller. Førstnevnte har ikke vært tilgjengelig for kommentar, mens hans makker i sakskomplekset sier følgende:
– Vi har ingen kommentarer på dette stadiet i saken. Vi forholder oss til den prosessen som er initiert og som verserer for Oslo tingrett, hvor tingretten skal avgjøre om de fire nye gruppesøksmålene skal tillates fremmet eller ei, sier Johansen.
