Seksjonen åpner for betydelige straffetiltak mot investorer og selskaper fra land USA mener ilegger urimelige skatter på amerikanske selskaper – for eksempel digitale tjenester – slik flere land i EU har gjort.
Aksjestrateg i DNB Carnegie, Paul Harper, tror hensikten er å gi USA et ekstra forhandlingskort.
– Det kan være et forsøk på å beskytte tech-sektoren. Når det er formulert såpass vagt, kan det også brukes i mange andre sammenhenger. Det er kanskje det som gjør det så vanskelig å vurdere konsekvensene, sier Harper.
Investorer fra blant annet Canada, Storbritannia, Brasil, Sør-Korea, India og store deler av EU, vil bli berørt av denne reguleringen. Tilleggsskatten starter på 5 prosent og øker årlig – inntil 20 prosent over dagens nivå.
Harper mener usikkerheten i seg selv vil ha en effekt.
– Alt annet likt gjør dette USA litt mindre attraktivt å investere i. Hvis det ligger en trussel om ekstraskatt i bakgrunnen, vil mange investorer kreve høyere avkastning. Det kan svekke dollaren og presse rentenivået opp. Det blir rett og slett en ekstra spak Trump kan dra i.
– Er det «The Art of The Deal» vi ser?
– Ja, Trump ser på det å skape usikkerhet som en bevisst strategi, virker det som. Slik at motpartene er usikre på hva de har å forholde seg til, og blir mer villige til å gå med på noe som ikke er like fordelaktig, kun for å få litt mer klarhet og forutsigbarhet.
Oljefondet har betydelige eierandeler i amerikanske selskaper.
– Vi har ingen kommentarer om dette på nåværende tidspunkt, skriver kommunikasjonssjef Line Aaltvedt i en e-post.
– Nytt skudd mot
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 advarer om at dette representerer et kraftig taktskifte i amerikansk handelspolitikk.
– Dette er nok et tiltak, i rekken av mange de siste månedene, hvor vi ser hvordan USA har endret holdning i møte med andre land. Det gjelder ikke bare private investorer, men også statlige fond og offentlige aktører – som normalt ikke beskattes i landene de investerer i, sier han.
Han peker på at dersom trusselen om ekstraskatt realiseres, vil det kunne føre til lavere avkastning og dermed lavere verdi på investeringene.
– Hvis du legger til grunn at denne skatten blir varig, kan det i praksis bety en nedskrivning av investeringene på 20 prosent, for de som måtte bli rammet av full «straffeskatt». Det er som et nytt skudd mot utenlandske investeringer i USA, sier Andreassen.
Han minner om at USA er avhengig av kapital fra utlandet.
– Med store handelsunderskudd er de nødt til å hente penger fra utlandet. Når man samtidig skaper mer usikkerhet rundt rammevilkårene for investeringer, er det ikke spesielt smart. Det føyer seg inn i en rekke tiltak som gjør at mange utenlandske investorer revurderer sitt engasjement i USA.
– Gått for langt
Skatteprofessor Ole Gjems-Onstad mener den nye paragrafen bidrar til en stadig mer uoversiktlig internasjonal skatterett.
– De nye amerikanske reglene er uproporsjonale og bidrar til å øke den store kompleksiteten i internasjonal skatterett. Dermed vil de motvirke internasjonal handel, som så meget annet Trump-administrasjonen gjør.
– Men de viser også at EU og OECD har gått for langt i sine regler som har stor innvirkning på andre land. Det har vært naivt å tro at man kan gjennomføre slike bestemmelser uten å utsette seg selv for gjengjeldelsestiltak, også av den type uproporsjonale tiltak det her er tale om.
Han peker på blant annet på Pillar 2 fra OECD, som sikrer at store konsern betaler minst 15 prosent skatt. Dette ble også gjeldende i Norge fra 2024.
– Reglene er helt usedvanlig kompliserte og svært kostnadskrevende å implementere.
Han stiller også spørsmål ved hvor klokt det har vært å innføre digital tjenesteskatt, en skatt på utvalgte inntekter fra store teknologiselskaper.
– De store revisjonsselskapene vil tjene milliarder på bestemmelsene, men det er mer uklart om netto proveny for involverte land vil overstige administrasjonskostnader og etterlevelseskostnader for det offentlige og selskapene totalt.
