Norske myndigheter får en krystallklar beskjed fra OECD (Organization for Economic Cooperation and Development): Kutt ut subsidiene til batteriproduksjon og havvind.

I Economic Outlook-rapporten, som publiseres tirsdag morgen, heter det blant annet:

«Subsidier til industrien har økt betydelig i senere år, med for stort fokus på spesifikke næringer som batterifabrikker og offshore vind-prosjekter.»

Så kommer det i usedvanlig klar tale til OECD å være: «Regjeringen bør stoppe å støtte disse».

I stedet bør nærings- og industripolitikken dreies over til å bygge ned reguleringer av ulike næringer, særlig ved å gjøre den administrative byrden lettere, ved å senke kravene for etablering av nye bedrifter og ved å senke kostnadene for bedrifter som ikke lykkes, skriver organisasjonen.

Venter rentekutt

Norge er blant svært få land i OECD som ikke har vært nødt til å stramme til i finanspolitikken i år. Tvert imot øker regjeringen underskuddet på statsbudsjettet. OECD venter et ekspansivt statsbudsjett også i 2026.

OECD trekker frem to av faktorene som bidrar til økt budsjettunderskudd i år: Økte bevilgninger til Ukraina, som i liten grad påvirker presset i Norge, og innføringen av Norgespris på strøm. 

I omtalen av en rekke andre OECD-land refser organisasjonen økt bruk av subsidier og andre markedsforstyrrende grep av samme kategori som Norgespris. Dette norske tiltaket får imidlertid ingen kjeft, altså i motsetning til næringssubsidiene til blant annet batterier og havvind.

Til tross for en mer ekspansiv finanspolitikk, tror OECD at Norges Bank kommer i gang med rentekutt «omtrent halvveis» gjennom 2025. Innen utgangen av 2026 har Norges Bank kuttet renten totalt fire ganger, til 3,50 prosent, tror OECD.

Ikke særnorsk problem

Det meste av Economic Outlook handler om de store skadevirkningene på global økonomi fra Trumps tollkaos. Norge slipper billig unna, konstaterer OECD, som likevel advarer om indirekte effekter via svakere kjøpekraft blant Norges handelspartnere, ikke minst i form av lavere olje- og gasspriser.

Rapporten understreker også at kraftig brems i boligbyggingen slett ikke er et særnorsk fenomen. I nesten alle land har boligbyggingen bremset kraftig det siste tiåret, og drevet bruktboligprisene opp. Ett resultat er at gjennomsnittshusholdningen i OECD nå bruker 17 prosent av sitt disponible budsjett på bolig, opp 3 prosentpoeng på bare tre år.