Tror inflasjonen stiger igjen

Hverken inflasjonstallene eller Norges Banks nettverk vil få Norges Bank til å kutte renten før i høst, tror Handelsbanken.

PublisertPubl. 3. juni 2025 11:14 | OppdatertOppd. 3. juni 2025 13:13
Article lead
OMTRENT STABILT: Kjerneinflasjonen har holdt seg nær 3 prosent siden i fjor sommer, og det gir ikke Norges Bank hastverk, mener makroøkonom Karine Alsvik Nelson i Handelsbanken. Foto: Are Haram

Neste ukes tall for norsk inflasjon i mai vil vise en økning fra 3,0 til 3,1 prosent kjerneinflasjon, tror Handelsbanken Capital Markets.

I så fall er inflasjonen akkurat der Norges Bank trodde, og det bør derfor ikke bety endrede renteutsikter.

Etter den store overraskelsen i inflasjonen i februar, der KPI-veksten steg 1,3 prosentpoeng til 3,6 prosent, har målingene for mars og april vært et lite knepp lavere enn Norges Banks prognose. I april-målingen spilte påsken mye inn, og trakk tallene ekstra mye ned, 0,2 prosentpoeng under Norges Banks prognose, mener Handelsbanken.

Nå er altså inflasjonen trolig tilbake på sporet, tror makroøkonom Karine Alsvik Nelson.

Siste før rentemøtet

Selv om priskutt under påsken trolig er borte igjen, stiger ikke inflasjonen mer fordi mai i fjor var en måned med høy inflasjon.

«Kjerneinflasjonen har holdt seg rundt 3 prosent siden i fjor sommer, og ferske månedstall tilsier et noe mykere momentum etter en sterk start på året», skriver Nelson.

Norges Banks ferskeste forventningsundersøkelse viser at partene i arbeidslivet nå forventer noe høyere inflasjon enn tidligere i år. Denne målingen ble imidlertid foretatt før apriltallene kom inn overraskende lavt.

Kommende ukes måling er siste inflasjonstall før Norges Banks rentemøte om to uker. Hvis kjerneinflasjonen faktisk ender på 3,1 prosent, vil det trolig gjøre Norges Bank tryggere på at renten holdes uendret frem til et forventet kutt i september, mener Nelson.

Veksten noe ned

En uke før rentemøtet kommer imidlertid også Norges Banks regionale nettverk. Heller ikke dette vil bane vei for et tidligere rentekutt, tror Nelson.

I fjerde kvartal 2024 sank fastlands-BNP 0,4 prosent. Så kom veksten tilbake i første kvartal i år, med 1,0 prosent fastlandsvekst, mer enn dobbelt så sterk vekst som Norges Banks anslag. Mye av løftet var imidlertid av midlertidig karakter. Norges Bank venter 0,4 prosent i andre kvartal og så 0,3 prosent i tredje kvartal.

«Hvis nettverket igjen varsler en produksjonsvekst på rundt 0,4 prosent, vil det være omtrent på linje med Norges Banks anslag», og dermed vil det indikere lite endring i kapasitetsutnyttelsen, skriver Nelson.

Lavere lønnsvekst?

Den siste viktige faktoren blir dermed hva bedriftene tror om lønnsveksten. Norges Banks forventningsundersøkelse viste nylig et lønnsvekstanslag for 2026 på lave 3,7 prosent, godt under Norges Bank-prognosen på 4,0 prosent.

«Før Norges Bank senker sin lønnsvekstprognose, må vi trolig se at bedriftene i nettverket senker sine lønnsanslag», tror Alsvik.

Hvis bedriftene varsler om høy lønnsomhet, er det liten grunn til at Norges Bank senker sitt syn på den underliggende lønns- og prisdynamikken.

«Med mindre det er større overraskelser i pris-, lønns- eller vekstutviklingen, vil Norges Bank neppe gjøre større endringer i strategien for tiden som kommer», tror Nelson.