Ukraina gjennomførte sist helg et bemerkelsesverdig droneangrep mot fire russiske flybaser. Dronene ble gjemt i kamuflerte kasser ombord i lastebiler, og gjorde det mulig å ramme en flybase så langt som 4.300 kilometer fra Ukraina – i Irkutsk-regionen i Sibir.
Hvor mange fly som ble ødelagt eller skadet er ennå uklart, men vurderinger fra åpne kilder antyder et antall på 10–12, skriver Financial Times.
– En reell kostnad
Det er langt unna de 40 flyene Ukraina først gikk ut med, men selv 10-12 berørte fly vil ifølge analytikere avisen har snakket med utgjøre et betydelig slag mot Russlands krigsinnsats i Ukraina – både operasjonelt og politisk.
Vurderingen er at de 10-12 flyene utgjorde omtrent 20 prosent av Russlands operasjonelt klare langdistansefly, designet for å levere tunge våpenlaster dypt inne i motstanderens territorium.
– Angrepet har utvilsomt har svekket Russlands evne til langdistanseangrep. Det er kanskje ikke nok til å stanse angrepene på Ukraina, gitt størrelsen på bombeflåten, men viser at det å fortsette krigen har en reell kostnad for den russiske statusen som militærmakt, uttaler Michael Kofman, militæranalytiker ved Carnegie Endowment for International Peace.
Må endre taktikk?
Virkningen av droneangrepet på Russlands kjernefysiske kapasitet skal være begrenset, men ekspertisen hevder overfor Financial Times at de daglige operasjonene i Ukraina vil bli rammet.
William Alberque, tidligere NATO-ekspert på våpenkontroll og nå forsker for den fredsfokuserte og partipolitisk nøytrale tenketanken Stimson Center, påpeker at de 10-12 rammede bombeflyene inntil nylig angrep sivile mål i Ukraina.
– Flyene forårsaket så mye lidelse og elendighet. Dette var en direkte måte å slå tilbake på, og prøve å forhindre fremtidige angrep, sier han, og tror russerne nå kan tvinges til å spre bombeflyene mer enn i tidligere angrep.
– Kan ta tiår å erstatte
Videre er det ifølge avisen kompliserende for Russlands president Vladimir Putin at de strategiske bombeflyene som ble rammet – de sovjetiske Tu-95 og Tu-22M3 – ikke lenger er i produksjon.
– De er tapt. Dette er en episk fiasko, sett fra et faglig perspektiv. Russerne må finne svar på noen svært vanskelige spørsmål, og vil trenge noen å skylde på, sier Oleksij Melnyk, ukrainsk militæranalytiker ved Razumkov-senteret og tidligere flyvåpenoffiser.
Alberque ved Stimson Center hevder det kan ta «tiår» for Russland å erstatte den tapte flåten.
– Det finnes en oppfatning blant russere om at landets enorme størrelse gir en slags strategisk dybde – en form for fristed. Det ukrainerne nå har gjort, er å angripe selve kjernen i den antakelsen, fortsetter han.
