USA blir klart største taper
Selv stål- og alumiumsprodusentene i USA frykter konsekvensene av økt toll. Resultatet blir tapte arbeidsplasser og økt inflasjon, advarer økonomtopp Larry Summers.


President Donald Trumps brå dobling av tollen på stål og aluminium kan vise seg å være en av hans aller dårligste beslutninger, frykter tidligere finansminister Larry Summers og flere bransjeanalytikere.
Ikke nok med det; Også stålbransjen og aluminiumsbransjen i USA, de som skulle hjelpes av økt toll, advarer og har ingen tro på at USA øker sin produksjon av stål og aluminium på grunn av den økte tollen. Dermed blir resultatet fort at USA taper mengder av arbeidsplasser og får enda høyere inflasjon.
Tidligere Obama-rådgiver og -finansminister Larry Summers går langt i sine advarsler:
«Det er minst 50 ganger flere ansatte i industrier som bruker stål, som bilproduksjon, enn det er i stålindustrien», sier Summers til CNN.
«Nettoeffekten vil bli at produksjonsjobber ødelegges. Nettoeffekten vil bli økte konsumpriser», slår Summers fast.
Doblet
Først hevet president Donald Trump toll på stål og aluminium til 25 prosent i mars. Med virkning fra klokken 6.01 (norsk tid) onsdag ble den så doblet til 50 prosent.
Også i sin første periode innførte Trump ståltoll. I 2018 ble tollen satt til 25 prosent for stål og 10 prosent for aluminium. Året etter ble tollen så fjernet for Mexico og Canada.
Ifølge CNN viste studier fra denne tollperioden at for hver arbeidsplass tollen bidro til i stålindustrien, gikk 75 andre arbeidsplasser tapt. Foreningen for amerikanske stål- og aluminiumsprodusenter har avvist denne analysen.
Resultatet i form av økt amerikansk produksjon var tilnærmet neglisjerbart. USA har ikke produsert tynt stål for hermetikk og lignende formål på lang tid.
Økte priser
Den umiddelbare effekten av tollen som ble innført i mars var godt synlig. Markedsprisene på ulike stålprodukter økte med 20 prosent eller mer, ifølge Philip Gibbs, stålanalytiker hos Key Bank. Til CNN sier han at prisutslaget på aluminium var mindre.
Amerikanske myndigheters egen prisstatistikk viser en prisøkning på 6 prosent for stål, mens aluminiumsprisene økte 2 prosent fra mars til april. Noe av årsaken til denne lave prisøkningen er at de fleste produsenter har lange kontrakter, og dermed er lite berørt av spot-prisene.
Får «hjelp», men advarer
Produsenten Cleveland Cliffs, en av USAs største innen stål, sier til CNN at det ikke vil bli igangsatt økt produksjon som følge av tollen på 50 prosent.
Bransjeorganisasjonen Aluminium Association advarer om at tollen vil skape flere problemer enn den løser. Grunnen er at amerikanske bedrifter i stor grad videreforedler råaluminium fra Canada. Denne videreforedlingen står for langt flere amerikanske arbeidsplasser enn produksjonen av råaluminium.
Representanter for hermetikkindustrien i USA peker på at 80 prosent av tynt stål til hermetikk importeres, og at resultatet derfor må bli dyrere hermetisk mat.
Selv Alcoa, en av USAs største aluminiumsprodusenter, har lenge advart om at selv tollen på 25 prosent kunne koste USA 100.000 jobber.
Billigere i Europa
I Economic Outlook tidligere denne uken pekte OECD på en sterk vekst i amerikansk import av stål og aluminium hittil i år, dels for å komme i forkant av mars-tollen på 25 prosent og dels i frykt for at 25 prosent kunne bli hevet, noe som nå har skjedd.
En rekke produsenter i EU, herunder Tyskland og Sverige, har betydelig eksport av stål til USA. Det meste av importen til USA kommer likevel fra Canada og Mexico, fulgt av Brasil og Sør-Korea.
Talspersoner for EU-kommisjonen har varslet mottiltak, uten at det ennå er klart hvilke.
Der toll på stål og aluminium uansett vil heve amerikansk inflasjon, kan resultatet bli det motsatte i Europa. Der vil produsenter raskt få overskuddskapasitet, og bli tvunget til å senke sine priser.
Svenske kroner svekket seg merkbart onsdag morgen, da tolløkningen trådte i kraft.
«Prisen på stål er allerede høyere enn overalt ellers. USA er nettoimportør og alt dette betyr at prisene stiger i USA», sier stålanalytiker Josh Spoores i CRU til CNBC om effekten av å gå fra 25 til 50 prosent toll.
