Til tross for geopolitisk uro og svake økonomiske nøkkeltall, nærmer de amerikanske børsene seg stadig nye rekorder. Bak oppgangen står en håndfull teknologiselskaper som Microsoft, Apple og Nvidia – selskaper som ikke følger de tradisjonelle konjunktursvingningene.

– Disse selskapene er ikke særlig sykliske, har relativt få ansatte og er i stor grad globale. De rir på langsiktige megatrender som digitalisering og kunstig intelligens, forklarer Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika.

– Det skapes en slags «fønvind» rundt dem. Strukturelle utviklingstrekk får dem til å skinne, mens resten av økonomien sliter. Realiteten er at indikatorene svekkes nesten over hele linja. Det pågår et bredt konjunkturelt tilbakeslag, men det maskeres av et lite utvalg børsvinnere.

Han peker på at dette gir et skjevt bilde av økonomien. 

– Microsoft har 75.000 ansatte og en verdi på 3.440 milliarder dollar. Ford har mer enn dobbelt så mange ansatte – og verdsettes til knappe 41 milliarder.

Scenarioet er indekser i all-time high, samtidig som majoriteten av arbeidsstokken står uten jobb.

– Vi må tro at lederne faktisk mener alvor

Sjeføkonomen advarer mot det han kaller en nordisk naivitet.

– Mange nordmenn tror at det holder å være snille, megle litt og dele ut penger. Men det går ikke når verden militariseres og bygger handelsblokker. Vi er for konfliktsky her i nord.

Han mener både industrien, politikerne og investorene må våkne opp – og se risikoene for det de er.

– USA og Kina beveger seg stadig nærmere en konfrontasjon. Alt koker ned til Taiwan. Kina sier de vil ha øya tilbake. USA sier det ikke er aktuelt. Hvis begge mener alvor, kan det bli krig. Vi må begynne å tro på at Xi Jinping og Donald Trump faktisk gjennomfører det de sier.

– Når land forbereder seg på konflikt, begynner de å beskytte det de trenger i krig: stål, aluminium, biler. Vi ser mer subsidier, flere tollmurer og nye handelshindre.

De fire risikoene

Han kommer med fire konkrete trusler mot Norge i det nye verdensbildet.

– For det første: Den geopolitiske konflikten mellom USA og Kina tilspisses. For det andre: Land begynner å beskytte egne industrier, og da snakker vi ikke lenger om lønnsomhet, men om nasjonal sikkerhet. De vil produsere med tap hvis det er nødvendig, sier han.

Den tredje risikoen er ustabile rente- og valutamarkeder.

– Det kan bli ekstremt turbulent. Og da kommer vi til den fjerde risikoen: Oljefondets verdi. Den er umulig å spå. Hvis fondet faller kraftig, blir også skatte- og avgiftspolitikken uberegnelig. Det skaper store utfordringer for en liten åpen økonomi som vår.

Han advarer politikerne mot oljepengebruk i blinde.

– Det er en risikosport å bruke masse oljepenger når du ikke vet hva saldoen blir.

– Alt må nå skrives med forbehold om krig

Han mener norske virksomheter og myndigheter må ta innover seg at vi går inn i en ny virkelighet.

– Sikre deg. Det gjelder rente, valuta og krigsforsikringer. Alt må nå skrives med forbehold om krig. Alt må tåle stress – du kan ikke lene deg på at verden holder seg stabil.

– Ikke prøv å konkurrere med Kina. Det er en umulig oppgave. Hvis prisene på batterier faller 20–30 prosent, så må vi ikke havne i en situasjon hvor vi har investert milliarder i en fabrikk som aldri kan bli lønnsom. Vi må finne vår egen vei – og ikke kopiere stormaktene.

Dernest mener han utenrikspolitikken må revurderes.

– Vi må sikre oss et godt forhold til USA. Det holder ikke med en utenriksminister som er valgt ut fra partibalanse. Dette er blitt for alvorlig. Vi bør vurdere å bytte roller mellom Espen Barth Eide og Jens Stoltenberg – de gjorde det tross alt delvis da vi besøkte Det hvite hus, og det ble en suksess.

Han mener også vi må erstatte krona med euro.

– Hva skjer hvis det blir en krise og krona plutselig faller ti prosent? Skal Norges Bank da heve renta for å nå et pussig inflasjonsmål? Dette er en helt unødvendig, selvpåført risiko. Vi trenger ikke flere sårbarheter.