Den europeiske sentralbanken ESB senket torsdag sin innskuddsrente med 25 basispunkter til 2,00 prosent, som varslet og ventet. Også de to øvrige rentesatsene ble senket like mye, til henholdsvis 2,15 og 2,40 prosent.
Dette er åttende rentekutt på ett år. I rentemarkedet prises det inn ytterligere ett kutt i løpet av 2025.
– Med dette kuttet, og med dagens rentenivå, nærmer vi oss slutten på syklusen, som svarer på flere påfølgende sjokk, som Ukraina og energikrisen. Nå er vi i en annen fase, med andre spillere og en annen politikk, sa ESB-president Christine Lagarde på en serie spørsmål om hva vi kan vente fra ESB videre.
– Ett kutt til
– Dette kan være signalet om at ESB nå er ferdige, men vi tror fortsatt på ett kutt til, i september, sier Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Carnegie.
– Men det er veldig tydelig at det må skje noe dramatisk for at det skal bli et nytt kutt i juli, mener hun.
Haugland viser til at selv hauken Isabel Schnabel stemte for dette rentekuttet, og tror at det store flertallet i ESB-ledelsen nå er så sikre på at inflasjonen er lav nok at det blir rentekutt i september.
– Euroen har styrket seg mye i år, særlig mot dollaren. Kan en fortsatt eurostyrking presse ESB til å kutte mer enn en gang til?
– Det spørs på årsaken til eurostyrkingen, tror Haugland.
Inflasjon under målet
– Hvis euroen styrker seg fordi det går på dunken i USA, så vil eurosonens økonomi svekkes, og da kan det bli flere rentekutt. Men hvis euroen styrker seg fordi investorer blir mer positive til Europa, så er det ikke åpenbart at ESB vil svare med rentekutt.
En sterkere euro vil bidra til å presse inflasjonen ned, og ESB har allerede en inflasjonsprognose på 1,6 prosent neste år, godt under inflasjonsmålet på 2,0 prosent.
– Vår inflasjonsprognose er høyere, understreker Haugland.
Hun tror fallet i inflasjonen vil stanse opp i takt med et stadig strammere arbeidsmarked.
– Og vi får fundamentalt høyere kostnadsvekst i den vestlige verden på grunn av skiftet til mer egenproduksjon og mindre effektive energikjeder, sier hun, med henvisning blant annet til handelskrigen.
