Gjestekommentar
Trump-administrasjonen har foreslått en stor skattereform i USA, med det klingende navnet «The One, Big, Beautiful Bill Act» – et navn som neppe blir anvendt ved neste skattereform i Norge. Forslaget ble så vidt stemt gjennom i Representantenes hus med én stemmes overvekt, og skal nå behandles i Senatet. Republikanerne kan kun miste tre av sine egne stemmer dersom det skal vedtas i Senatet. Det er mange punkter i reformen vi kunne ha omtalt, men for norske investorer i USA er det særlig ett punkt som er interessant.
Forslaget inkluderer en paragraf 899 som skal være et svar på urettferdige utenlandske skatter (unfair foreign tax) i det som omtales som diskriminerende tredjeland. Diskriminerende tredjeland vil være land som har urettferdige skatter som direkte eller indirekte rammer amerikanske personer eller selskaper. Begrepet «urettferdig utenlandsk skatt» omfatter uttrykkelig tre kategorier av skatter: regler for underbeskattet overskudd (UTPR), skatt på digitale tjenester (DST) og skatt på avledet overskudd (DPT). I tillegg kan visse andre utenlandske skatter omfattes dersom myndighetene bestemmer det.
For Norges del vil det være skattefordelingsregelen (UTPR) som kan anses som en urettferdig skatt for amerikanere. Denne regelen er en del av regelverket for såkalt suppleringsskatt, som skal sikre at inntekter blir skattlagt med minst 15 prosent skatt, uansett hvor de oppstår i verden. Regelverket skal hindre skadelig skattekonkurranse mellom landene, og er innført i Norge i suppleringsskatteloven. UTPR-regelen fikk virkning fra 2025 i Norge, og gir Norge mulighet til å beskatte norske konsernselskaper for inntekter i andre konsernselskaper i andre land under gitte forutsetninger. UTPR-regelen er innført i de fleste EU-land, og en del andre land.
Investorer blir rammet
Dersom paragraf 899 utløses for et land slik som Norge, vil USA ilegge skatt på inntektene til norske personer, bedrifter og myndigheter. Den ekstra skatten starter på 5 prosent, og øker i trinn på 5 prosent for hvert år de urettferdige skattene pålegges, opp til maksimalt 20 prosent. Disse skattene kommer i tillegg til de kildeskattesatsene som USA allerede bruker på den aktuelle typen inntekt. Denne satsen kan være opp til 30 prosent, slik at samlet kildeskatt kan bli hele 50 prosent.
Den økte skattesatsen kommer i tillegg til den skattesatsen som følger av eventuelle skatteavtaler som USA har inngått. I skatteavtalen kan det være regulert at skattesatsen maksimalt skal være for eksempel 15 prosent, men den nye regelen vil likevel innebære en økt skatt med 5 prosent per år. Dette fremstår som et klart brudd på bestemmelsene i skatteavtalene, og er et punkt som det foreløpig er uavklart hvordan vil bli håndtert.
Hvis bestemmelsen blir vedtatt, er det en rekke investorer som blir rammet. Den vil trolig få betydelige konsekvenser for kapitalforvaltningsbransjen, private equity-fond og deres porteføljeselskaper, samt en rekke tilsvarende investeringsselskaper. Bestemmelsen nevner dessuten eksplisitt statlige investeringsfond (Sovereign Wealth Funds), som trolig vil omfatte Oljefondet i Norge.
Anvendelsen av den foreslåtte paragraf 899 vil variere avhengig av eierstruktur og typen inntekt som er involvert. Det er flere typer inntekter som omfattes, men den omfatter særlig kapitalinntekter. Det er også en rekke unntak for visse type investeringer og investorer.
Vil begrense investeringene
Med tanke på de potensielt store konsekvensene av den foreslåtte bestemmelsen og dens potensiale til å øke kildeskatten i USA til så mye som 50 prosent, må investorer vurdere sine strukturer og investeringer i USA. Etter det vi forstår vil bestemmelsen kunne tre i kraft fra 1. januar 2026, men det gjenstår å se hvorvidt det blir noen overgangsregler. Det blir nå viktig at norske myndigheter forsøker å få begrenset bestemmelsens effekt for norske investorer. Aller helst ved et unntak, men også ved å sikre at skatteavtalens bestemmelser også gjelder denne skatten. På lengre sikt vil bestemmelsen kunne begrense investeringer i USA. På samme måte som for toll er det imidlertid vanskelig å spå hva som er neste steg, og hva som blir den endelige regelen. De siste dagers ordveksling mellom Trump og Musk viser hvor kontroversielt forslaget er, så det er bare å følge med på den videre utviklingen.
