Trumps nye tollsatser i april ble etterfulgt av et enormt fall i aksjemarkedet, før han skrudde tollen ned til 10 prosent for alle land utenom Kina i 90 dager. Markedet slo knallhardt tilbake i mai med en avkastning på over 5 prosent. Det har kun skjedd seks ganger etter 1990-tallet, ifølge Factset. Da var snittavkastningen de neste 12 månedene på hele 20 prosent.
AVKASTNINGSUTVIKLING
|
Vinteren gjør deg rik
Men normalt er det ikke det neste halvåret som historisk har hatt høyest avkastning. Ser man på Oslo Børs, er det ekstreme sesongvariasjoner, skal vi tro investeringsdirektør Robert Næss i Nordea.
– All avkastning kommer i vinterhalvåret. Hvis du kun var investert om vinteren, ville du fått en årlig avkastning på 8,9 prosent. For de som valgte motsatt og kjøpte i slutten av mai og solgte i slutten av november, ville fasit vært ynkelige 0,2 prosent avkastning. En hundrelapp hadde økt til hele 1.176 kroner for vinterinvestoren, men til kun 105 for sommerinvestoren. Altså en verdiøkning på 1.076 kroner sammenlignet med fem.
– Hvordan er sammenhengen for USA?
– I USA ser vi samme tendens. Siden 1984 har vinterhalvåret gitt en solid avkastning på 7,8 prosent årlig, som er klart bedre enn sommerens 3,8 prosent, sier Næss.
Robert Næss tror ikke statistikken om god forventet avkastning etter en sterk måned vil gjenta seg, og han tror dem som solgte i mai, vil få rett. Han mener risikopremien er for dårlig.
– Vi har gått fra 11 prosent forventet inntjeningsvekst i USA til rundt 8 prosent. Inkludert utbytte er vi bare 1 prosent unna ny all-time high. Multiplene i snitt ligger litt over 20-gangeren. 30-årsrenten ligger på 4,94 prosent. Med inflasjon har du derfor negativ risikopremie, som er uvanlig, sier han.
At noen enkeltaksjer har «bobletendenser» er noe som peker mot en korreksjon i markedet. Aksjer som ikke har noe særlig vekst, men som prises til høye verdsettelsesmultipler.
– Noen aksjer er ekstremt overpriset. Tesla prises helt ellevilt, og nå rakner alt for dem. I 2022 var det ventet at de skulle tjene 30 milliarder dollar i 2025. Nå ligger de laveste estimatene på under 4 milliarder, mens kursen holder seg stabil. Microstrategy er et annet eksempel og er priset til nesten det dobbelte av det de eier i bitcoin. Alle kan kjøpe bitcoin, sier Robert Næss.
– Det er vanskelig å se for seg at markedet skal holde seg oppe.
Paralleller til 2003 og 2009
Bernt Berg-Nielsen, forvalter i Stolt Explorer, er uenig med Robert Næss fordi man svært sjelden har sett fall i verdsettelsesmultipler når inntjeningsveksten er over det historiske snittet på 7 prosent og sentralbanker kutter rentene.
– Man bør legge merke til det når markedet ikke er svakt i en periode det sesongmessig «skulle» vært det. Det kan være et tegn på at det er noe underliggende som er sterkere enn markedets pessimistiske tilstand. Hvis man ser på endringer i inntjeningsestimater for indeksen, så er vendepunktene interessante. Inntjeningen er på all-time high etter å ha falt brått i mai, sier Bernt Berg-Nielsen.
Forvalteren trekker paralleller mellom dagens periode med Trump, AI og resesjonsfrykt og da internett kom for fullt i 1997 samt resesjonene i 2003 og 2009.
– Man hadde en resesjon bak seg i 2003 og 2009 hvor mange tenkte at dette ikke blir bedre, før markedet begynte å gå. I 1997 var markedet i en transformativ periode med internett fra 1995 til 2000, som har noen likhetstrekk med AI i den perioden vi er i nå. Både topplinjen og marginen er mer robust enn det man trodde for kort tid siden. Da var konsensus at det skulle bli resesjon.
– Selskapene har vært flinke til å tilpasse seg. Nvidia fikk eksportforbud på de kinesiske brikkene, og det påvirket regnskapet negativt, men de klarer å tilpasse seg det nye klimaet. Marginene blir ikke skvist, og de opprettholder høy vekst, sier Berg-Nielsen.
