Da Donald Trump under sin første presidentperiode sparket i gang tollkrigen var det med løftet «the quickest way to bring our jobs back to our country».
Slik gikk det ikke.
Fra 2018 til 2019 økte den amerikanske gjennomsnittstollen på Kina-vare fra 2,9 til 24,9 prosent, mens Kinas toll på USA økte fra 9,8 til 28,2 prosent. Men hverken i USA eller i Kina førte økt toll til flere arbeidsplasser.
Andre land tjente
I stedet var det tredjeland som tjente, og først og fremst Brasil, viser en ny studie. Flere brasilianske regioner var spesialisert på de samme varene som Kina eksporterte til USA, og tjente klart på den bilaterale tollkrigen.
I 2017 sto Kina for 22 prosent av Brasils eksport og USA for 12 prosent.
Ved å ta for seg vare for vare, viser de brasilianske økonomene Tiago Cavalcanti, Pedro Ogeda og Emanuel Ornelas hvordan Brasils eksport til Kina av varene som ble rammet av toll mellom USA og Kina umiddelbart steg. Eksporten til USA holdt seg imidlertid stabil.
Snudde negativ trend
Noe av eksportøkningen skyldtes mulighet til å ta høyere priser, men tollkrigen slo også betydelig ut i eksportert kvantum, og dermed i sysselsettingen. Igjen var det varene som ble eksportert til Kina som sto for økningen.
Etter at brasiliansk sysselsetting hadde sunket systematisk i minst et tiår, ga tollen på få år 2,1 prosent økt sysselsetting.
Lærdommen burde være klar, mener økonomene: Geopolitiske konflikter har også følger for tredjeland, som bør være klar over mulighetene som oppstår.
