Amerikansk inflasjon overrasket klart på nedsiden i mai. I stedet for en oppgang fra 2,3 til 2,5 prosent for CPI totalt og fra 2,8 til 2,9 prosent for kjerne-CPI, ble økningen til bare 2,4 og uendrede 2,8 prosent. Månedsveksten i begge deler av CPI var på 0,1 prosent.

– Dette er nok et tall som vitner om ganske svak konjunkturutvikling, slik også alle andre indikatorer i det siste har havnet på nedsiden, sier sjeføkonom Jan L. Andreassen i Eika Gruppen. 

– Nå er det rom for stimuli, og jeg ser for meg en samlet rentenedgang fra Federal Reserve på 1 prosentpoeng det neste året. Da vil USA være omtrent der de bør være, med en rente nær 3 blank, mener han.

Rente- og valutamarkedet er på samme spor: Dollaren svekket seg umiddelbart på inflasjonstallene, mens lange statsrenter falt nesten 7 basispunkter.

– Hvorfor ikke kutte?

Andreassen viser til at IMF nylig nedjusterte BNP-anslaget for USA i år til 1,8 prosent.

– Konsensus ligger enda lavere, 1,5 prosent. USA er i en lavperiode, og det er ikke ventet noen merkbar bedring det neste året, sier Andreassen.

– Hvis Fed ikke kutter renten nå, vil nøkkeltallene fortsette å svekke seg i tiden fremover.

– Når tror du at Fed kommer til denne slutningen?

– Jeg tror de er der, men de er usikre på hva det blir til på tollsiden. Hvis konsensus har rett, og veksten er svakere enn trend, samtidig som ledigheten stiger og inflasjonstallene hele tiden er på den hyggelige siden, hvorfor skulle ikke Fed kutte, spør han.

– Fordi de frykter at effektene av økt toll ennå ikke har slått ut i inflasjonstallene?

– Det kan være, men så lenge økt toll ikke slår ut i lønnsveksten, er det ikke så farlig. Da gir tollen bare en engangseffekt.

– Bra for gjelden

Andreassen viser til at amerikansk lønnsvekst holder seg nær 4 prosent.

– Med en produktivitetsvekst på 1-1,5 prosent, gir det en langsiktig inflasjon rundt 2,5-3,0 prosent. Det tror jeg er et fornuftig nivå, gitt at USA er forgjeldet og har store budsjettunderskudd. En inflasjon på 2,5-3,0 prosent vil gjøre gjeldsfrykten mye mindre. 

Andreassen tror ikke Fed nødvendigvis offisielt vil si seg tilfreds med en inflasjon så langt over målet på 2,0 prosent.

– Men de kan begynne å kutte renten nå, og det tror jeg de vil gjøre så lenge nøkkeltallene er så svake.

Toll-effekt senere?

I forkant av de amerikanske inflasjonstallene var analytikerne i villrede om økt toll allerede hadde begynt å gi økt inflasjon. Så langt ser det ikke sånn ut.

Onsdag ble de grove trekkene i den nye handelsavtalen mellom USA og Kina kjent. Ifølge president Donald Trump innebærer det 55 prosent toll på kinesiske varer inn i USA og 10 prosent motsatt vei. Under «våpenhvilen» de siste ukene har amerikansk toll ligget på 30 prosent, etter å ha blitt senket fra 145 prosent. Det som foreløpig er ukjent er hvilke fordeler Kina har oppnådd på grunn av sin dominans innen sjeldne mineraler.

Citi Economics, som lenge har ventet lavere inflasjon enn konsensus, anslo på forhånd en CPI-vekst på 0,25 prosent, godt over det faktiske utfallet. Med 0,25 prosent ville de kommende PCE-tallene (inflasjon målt på bakgrunn av faktisk forbruk, ikke basert på vektene) havne på 0,21 prosent, mer enn nok til å berolige Fed om at inflasjonen er tilstrekkelig nær 2,0 prosent, ifølge Citi.

Også «sanntidsindikatoren» Truflation har de siste ukene vist utflating, etter å ha økt fra midten av april.