Israels angrep på iranske atomanlegg har satt Midtøsten i fyr og flamme, og oljeprisen stiger kraftig fredag morgen på frykten for stengning av det strategisk viktige Hormuz-stredet som forbinder Persiabukta og Det indiske hav.
Rundt 30 prosent av verdens sjøbårne oljehandel går gjennom her.
JP Morgans globale råvarestrateger, ledet av Natasja Kaneva, skriver i en oppdatering at risikoen for en stengning er der. Men den er lav.
Strategene viser til at iranske ledere flere ganger de siste 40 årene har truet med å stenge stredet, uten å sette det ut i livet. Både i 2012, 2018 og 2019 kom Teheran med slike trusler, som svar på amerikanske og europeiske sanksjoner mot landets atomprogram.
– Vil trolig unngå full krig
«Selv når sanksjonene ble innført, avsto Iran fra å stenge stredet. Dette indikerer sannsynligvis et ønske om å unngå å eskalere fra hybridkrig til full krig», skriver JP Morgan.
Ved et stengningsforsøk ville Iran nesten helt sikkert pådra seg betydelige kostnader.
«Med mindre Iran klarer å overbevise Gulf Cooperation Council (GCC) om at en slik handling er essensiell for selvforsvar, vil en stenging bli oppfattet som et grovt brudd på internasjonale normer og – enda viktigere – som en direkte trussel mot de fleste gulfstatenes økonomiske interesser», heter det videre.
Blant disse gulfstatene er først og fremst Saudi‑Arabia, som eksporterer det meste av sin olje gjennom stredet, selv om noe kan omdirigeres via rørledninger.
Videre passerer 85 prosent av Iraks olje gjennom stredet, mens land som Kuwait, Qatar og Bahrain ikke har noe alternativ.
– Vil irritere sin største kunde
JP Morgan-strategene understreker at en enhver forstyrrelse i Hormuz-stredet også vil provosere gulfstatenes viktigste kunder.
«Størsteparten av GCC‑landenes olje går til asiatiske markeder som Kina, India, Japan og Sør‑Korea, og store LNG-volumer følger samme rute. Irans økonomi er dessuten avhengig av fri passasje gjennom stredet, ettersom deres olje utelukkende eksporteres sjøveien. Å stenge stredet vil derfor også være kontraproduktivt for Irans forhold til sin eneste store oljekjøper: Kina», går det frem av oppdateringen.
En alternativ respons fra Iran kan for eksempel være å forstyrre skipsfarten i Persiabukta.
«Men selv under tankerkrigen på 1980‑tallet, da 259 oljetankere ble angrepet mellom 1984 og 1987, ble gulfens oljeeksport ikke stanset og verdens oljepriser økte heller ikke nevneverdig. Denne robustheten skyldes delvis at de arabiske gulfstatene i økende grad har satset på landbaserte rørledninger», påpeker JP Morgans strateger.
Og verdens oljepriser har roet seg betydelig ned utover morgenen.
Brent-olje for august-levering står i 72,79 dollar pr. fat, opp 5 prosent så langt i fredagens handel. Dette er ned fra dagens høyeste på 78,50 dollar pr. fat, da prisoppgangen var på over 13 prosent.
