Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Israels luftangrep mot Irans atomprogram markerer et veiskille i Midtøsten, og hvis det lykkes, vil landet ha gjort hele verden en tjeneste. Den jødiske staten fortjener amerikansk støtte mens angrepene fortsetter. Det vil være en tapt mulighet dersom deler av Irans anrikningskapasitet overlever – spesielt når amerikansk deltakelse kunne gjort en forskjell.
I 1981 ødela Israel Saddam Husseins atomreaktor i Irak, og i 2007 gjorde de det samme med et atomanlegg i Syria. Begge angrepene ble i sin tid møtt med motstand fra amerikanske presidenter, men i ettertid ble de anerkjent av både Ronald Reagan og George W. Bush som nødvendige tiltak for global sikkerhet.
Israel slo til nå, delvis fordi de oppfattet et sjelden mulighet. Iran var militært sårbart etter at Israel ødela landets luftvern i oktober, som gjengjeldelse for et direkte iransk ballistisk rakettangrep mot Israel. Israel har dessuten avvæpnet og svekket Irans Hizbollah-proksyer i Libanon, mens Hamas holder seg skjult i Gaza.
Viktigere er det at Iran viste tegn på å akselerere sitt atomprogram, selv mens forhandlingene med USA pågikk. Irans opptrapping kom like etter at styret i Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) vedtok å anklage Iran for brudd på sine forpliktelser under Ikke-spredningsavtalen.
IAEAs siste rapport dokumenterer 20 år med løgner og hemmelighold fra Irans side om atomprogrammet. Alt dette gir mer enn nok grunnlag for Israel til å handle i selvforsvar.
Dette følger et historisk mønster. Israel ber ikke USA om å kjempe landets kriger – bare om støtte mens de bekjemper felles fiender.
Ved å angripe Iran utløser Benjamin Netanyahu den fullskala krigen verden har fryktet i flere år. Israels europeiske allierte og lederne i Gulfen må bruke all innflytelse de har for å prøve å tøyle Netanyahu. Nøkkelen her er USAs president.
Etter en langvarig økonomisk stagnasjon uten sidestykke ser tysk økonomi endelig lys i enden av tunnelen. Dette skyldes at regjeringen under Friedrich Merz hittil har gjort en bedre jobb enn den forrige.
Benjamin Netanyahu hadde tidligere rykte for å være en forsiktig leder, men angrepet på Iran var både dristig og risikabelt – kanskje til og med uvørent. Verden ville vært tryggere dersom Iran oppga sine kjernefysiske ambisjoner, men det målet kan vise seg å være uoppnåelig.
