Stortingsflertallet vedtok mandag Norgespris på strøm. Etter planen innføres ordningen fra 1. oktober i høst. Hensikten er å ta bort uforutsigbarheten for denne viktige utgiftsposten. Dermed er det opplagt at Norgespris vil bidra til at inflasjonen svinger mindre fra måned til måned.
Men slik Norgespris er lagt opp, vil inflasjonen også bli lavere, ikke bare mindre volatil. Normalt skulle lavere inflasjon bety raskere rentenedgang, men det blir neppe utslaget hvis inflasjonfallet kommer som følge av den nye strømsubsidien. Grunnen er særlig at kostnadspresset øker, ikke minker, i bedriftene. Det kan bety mer for Norges Bank enn nøyaktig hvilket inflasjonsnivå KPI viser.
Ned 35 prosent?
Strømanalytiker Fabian Rønningen i Rystad Energi har overfor Finansavisen karakterisert Norgespris som en «no-brainer» for kunder i Sør-Norge. Forwardkontrakter for 2026 lå nylig på like under 59 øre/kWh for prissonen NO1, Sør-Norge. Det valgte nivået på Norgespris, 40 øre/kWh, er også lavere enn gjennomsnittsprisene i årene bak oss.
Om man i tillegg vekter de ulike forwardkontraktene med det normale forbruksmønsteret (vi bruker mest strøm om vinteren, når prisene er høyest), havner vektet forventet 2026-pris på 65 øre/kWh for Sør-Norge, mer enn 60 prosent over Norgespris (40 øre/kWh pluss moms).
Selv om man tar høyde for utslag i nettleien og andre faktorer, betyr dette at de fleste husholdninger ligger an til å slippe opptil 35 prosent billigere unna ved å velge Norgespris fremfor løpende markedspris. Strømforbruket er en av de tyngre postene i KPI-kurven med 4,14 prosent, så et slikt priskutt vil slå betydelig ut i målingen av KPI-veksten.
I tillegg vil Norgespris trekke inflasjonen ned også ved at strømforbruket på hyttene kan prissikres, et forbruk som ikke har vært omfattet av strømstøtten.
– Hele premisset bak ordningen har jo vært at husholdningene skal komme billigere ut, sier sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank.
– Man kan se på dette som en subsidie på strømforbruket. Og det vil kunne slå ut i inflasjonsmålingen, slår han fast.
Betydelige utslag
Da strømstøtten ble innført, publiserte SSB de første månedene inflasjonsmålinger med og uten strømstøtten. I august 2022, for eksempel, trakk strømstøtten inflasjonen ned 2,5 prosentpoeng, fra 9,0 til 6,5 prosent.
– Dette var en vesentlig grunn til at vi da hadde lavere inflasjon enn Sverige, sier Martinsen.
– Og innføringen av Norgespris vil ha samme type effekter, men neppe like store denne gangen.
En grunn er at Norgespris i praksis erstatter strømstøtten.
Martinsen peker samtidig på en effekt som isolert sett kan trekke inflasjonen opp:
– Politikerne har kanskje ikke tatt inn over seg hvordan incentivene til å spare strøm endres. Lavere strømpris kan gi høyere forbruk, og det kan slå ut i at strøm får økt sin vekt i konsumprisindeksen. Disse vektene endres i januar hvert år.
Ikke lavere rente?
Likevel ligger det an til både mindre svingninger i KPI og, i hvert fall i en periode, lavere nivå på KPI-veksten. Martinsen er ikke like sikker på at dette vil slå ut for eksempel i rentesettingen:
– Strøm er den mest volatile komponenten i KPI, og grunnen til at Norges Bank i praksis ser gjennom svingninger i KPI og heller fokuserer på kjerneinflasjonen, KPI-JAE. Derfor ser jeg ikke for meg at dette skal bety så mye politikkmessig.
Seniorstrateg Dane Cekov i SpareBank 1 Markets er enig:
– Den direkte effekten på inflasjonen, målt ved KPI, vil være negativ og selvforsterkende. Selvforsterkende fordi lavere inflasjon gir lavere lønnskrav og lavere årlig husleiejustering.
Men bedriftene får ikke Norgespris. De må betale minst like høy strømpris som nå, og trolig høyere i perioder på vinteren, når husholdningene mister alt de har av incentiver til å dempe sitt strømforbruk.
– Dessuten får bedriftene anledning til å øke sine priser fordi subsidieringen av husholdningenes strømforbruk gir dem mer igjen til andre formål. Derfor kan Norgespris indirekte og via bedriftene gi høyere inflasjon etter hvert.
Økte marginer
Husholdningenes strømutgifter utgjør 4,14 prosent av KPI-kurven. For de øvrige 95,86 prosentene av KPI-kurven vil prispresset enten være uendret eller økt, for eksempel ved at bedriftene øker sine marginer.
– Denne effekten melder seg først over tid, understreker Cekov.
– Men husk at Norges Bank i praksis styrer etter kjerneinflasjonen, KPI-JAE, og ikke etter total inflasjon, sier også Cekov.
– Paradokset kan derfor bli at vi får lavere KPI-vekst, men høyere KPI-JAE-vekst. Resultatet kan bli lavere «inflasjon», men likevel saktere rentenedgang enn folk venter.
