Midt i kaoset på Stortinget, etter pressekonferansen om revidert nasjonalbudsjett, dukket finansminister Jens Stoltenberg (Ap) opp i vandrehallen – og ble umiddelbart møtt med et enormt pressekorps.
Stoltenberg vil aller helst ha frem at budsjettet innebærer delvise gjennomslag til Sp og SV, gjennom økte kommunebevilgninger og lavere barnehagepriser, uten at oljepengene økes.
Totalt er 3,6 milliarder kroner omdisponert.
Inndekningen skjer på en rekke områder. En tredjedel – 1,2 milliarder kroner – kommer fra redusert tapsavsetning på et konvertibelt lån til Norwegian. Nye anslag på pensjonspremier gir 1,2 milliarder kroner - mens utsettelse av redusert el-avgift gir 725 millioner kroner i inndekninger.
Statens nedsalg i det konvertible Norwegian-lånet ble annonsert 12. mai – tre dager før Stoltenberg la frem regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett (RNB).
Stoltenberg står på sitt
– Dette er ikke penger man har hvert år. Hvis man skal opprettholde satsningene til de andre partiene, må man finne penger andre steder. Er dette en skjult økning av oljepenger på lang sikt? spør Finansavisen.
– Nei, det er det ikke. Vi følger budsjettreglene, de er strenge og konsistente, og denne problemstillingen skjer hvert eneste år. I alle budsjetter jeg har vært med på har man hatt en kombinasjon av varige og kortsiktig inntektsøkninger for å dekke utgiftsøkninger. Noen av utgiftene er jo også kortvarige, svarer Stoltenberg.
– Vi har vist år etter år at selv om man salderer med en blanding av varige og kortsiktig inntekter, så greier vi å saldere budsjettene innenfor handlingsreglene når vi legger fram et helt nytt budsjett. Det som er nytt nå er jo at vi ikke har noen økninger i oljepengebruken, fortsetter han, og legger til:
– Altså, vi får en ekstraordinær inntekt fordi vi fjernet en tapsavsetning. Det er rart om vi ikke brukte de pengene.
Stoltenberg understreker poenget flere ganger og beskriver det også som «underlig» om de hadde latt være å bruke Norwegian-pengene. Han sier videre at han, Støre og resten av Arbeiderpartiet mente det var avgjørende å ikke øke oljepengebruken i budsjettet.
Finansministeren ble etter hvert raskt geleidet ut av rådgiverne, som avsluttet spørreseansen.
– Dere solgte dere ned rett før RNB, var det for å ha mer smøring? spør Finansavisen, løpende etter Stoltenberg.
– Nei, nei, sier finansministeren over skulderen.
Mastercard-regjering
Også Høyres nestleder, Henrik Asheim, dukket etter hvert opp i vandrehallen – for å levere kritikken Stoltenberg mener er underlig. I en e-post til pressen skriver nestlederkollega Tina Bru at dette er en «mastercard-regjering».
– Denne regjeringen handler på kredit, sier Asheim.
Han referer til at regjeringen for eksempel øker utgiftene tilknyttet barnehager, delvis finansiert via nedsalget i Norwegian-lånet.
– Dere ville også selge dere ned i lånet?
– Absolutt. Det var klokt. Poenget er at du ikke kan ta den engangsinntekten og bruke den på varige utgifter i andre ende.
– Er det rart å ikke bruke den tapsavsetningen?
– Nei, det mener jeg ikke. For det første er det ikke sånn at vi ikke bruker nok penger i Norge. Statsbudsjettet har vokst med over 500 milliarder kroner på fire år. Selv om du skal bruke den (tapsavsetningen, journ.anm.), så burde du i alle fall bruke den på en investering, og ikke på å varig øke utgiftene.
– Hva burde de investert i?
– Jeg har ikke veldig sterke meninger om det, men en ting jeg skulle ønske de fant mer penger til, uten å bruke den milliarden, er forsvar. Sannheten er at forsvaret er underbudsjettert, sier Asheim, og legger til:
– Der har de fått til litt penger, men ikke på langt nær nok. Man prioriterer heller litt mer velferd til noen, i stedet for å sikre en av de viktigste oppgavene til Stortinget.
