Økt bruk av generativ AI under studier har generelt løftet karaktergjennomsnittet. Problemet er bare at det særlig er de dårlige studentene som får løft. Resultatet er at hele karakterskalaen krympes, slik at karakterene får mindre verdi som indikator for hva studentene kan. Det er hovedfunnene i en israelsk studie av AI-bruk ved studier, publisert på økonominettstedet Vox.
De tre forskerne har fulgt ulike studier fra like før Chat GPT ble allment tilgjengelig. I studier hvor AI-bruk har liten relevans og utbredelse har det skjedd lite med karakternivået og -spredningen. I studier hvor AI er hyppigere i bruk, er det først og fremst de mindre flinke studentene som får pyntet på sine karakterer.
Før og etter Chat GPT
Data for 36.000 studenter ved 6.000 ulike kurs ved «et ledende israelsk universitet» er skilt etter om sluttkarakteren bestemmes ved hjemmeeksamener (AI-relevante studier) eller ved tradisjonelle eksamener eller lab-forsøk (ikke-AI-relevante). Utviklingen i karakterene fra før november 2022, da Chat GPT ble gjort åpent tilgjengelig, til 2024 viser et helt ulikt mønster.
Ved de AI-relaterte studiene sank strykandelen med en tredjedel. Gjennomsnittskarakteren steg med 1 poeng (på en skala fra 0 til 100) og karakteren ved 25-prosent-persentilen steg med 2 til 3 poeng.
Bort fra læring
Studenter som har rukket å bli erfarne i AI-bruk får et større løft i karakterene enn de ferske AI-brukerne. Dette tyder på at studentene har opparbeidet seg AI-spesifikk kompetanse, som i seg selv er en god ting. Når de så utsettes for tradisjonelle eksamener igjen, gjør de det ikke bedre enn før, heller noe svakere.
Dette tyder på at de har vridd seg bort fra tradisjonell læring, mener forskerne.
Der studenter som gjorde det godt ved tradisjonelle eksamener tidligere også gjorde det godt ved hjemmeeksamener, er denne koblingen brutt med innføringen av AI. «Gode» studenter er ikke lenger «gode» studenter uansett.
«Tilgang til Chat GPT løfter karakterene, men skjuler informasjonen som karakterer kan signalisere om underliggende kunnskaper», er konklusjonen.
Dette kan svekke informasjonen potensielle arbeidsgivere får om sine søkere fra karakterene.