Trump-administrasjonen har lagt ned en arbeidsgruppe opprettet for å utvikle strategier som skulle legge press på Russland og få fart på fredsforhandlingene med Ukraina, opplyser tre amerikanske offisielle tjenestepersoner til Reuters.
Arbeidsgruppen ble satt opp i mars eller april, da noen av Donald Trumps nærmeste rådgivere begynte å tvile på Kremls vilje til å inngå en fredsavtale. Samtidig antydet presidentens retorikk at han vurderte å endre sin mer forsonlige holdning til Russlands president Vladimir Putin. Trump sa i et NBC News-intervju i slutten av mars at han var «forbannet» på Putin for å ha sådd tvil om legitimiteten til Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.
– Trump var ikke til stede
Men i løpet av de siste månedene har Trump blitt stadig mer frustrert over at hans Ukraina-innsats ikke har gitt noe gjennombrudd, og han har begynt å antyde at USA kanskje bør trekke seg helt fra forsøkene på å megle frem fred. Derfor virket arbeidsgruppens mandat stadig mer irrelevant, hevder Reuters-kildene.
– Arbeidsgruppen mistet momentum mot slutten fordi presidenten ikke var til stede. I stedet for å gjøre mer, ønsket han kanskje å gjøre mindre, sier en av dem.
Nådestøtet for arbeidsgruppen kom ifølge kildene for omtrent tre uker siden, da de fleste medlemmene av det nasjonale sikkerhetsrådet (NSC) i Det hvite hus – inkludert hele teamet som jobbet med Ukraina-krigen – fikk sparken. Blant disse var Andrew Peek, NSCs øverste Russland- og Europa-rådgiver.
Høytstående NSC-ansatte koordinerte arbeidet i gruppen, som også inkluderte representanter fra etterretning og en rekke departementer – både utenriks-, finans- og forsvarsdepartementet.
Ville presse nabolandene
Blant temaene som ble diskutert i arbeidsgruppen som skal ha operert uavhengig av sanksjonspakken som nå er til behandling i Senatet, var ifølge Reuters hvordan USA kunne bruke pressmidler eller gi incentiver til tidligere sovjetrepublikker – og andre øst-europeiske og asiatiske land – for å begrense flyten av varer og energi til og fra Russland.
Nyhetsbyråets kilder vil ikke diskutere detaljer i diskusjonene, men hevder gruppen var i en idémyldringsfase da den ble oppløst. En annen idé, i tillegg til økonomiske avtaler, skal ha vært hemmelige spesialoperasjoner.
Én av kildene hevder Trump kan velge en tøffere linje overfor Russland uavhengig av arbeidsgruppens skjebne, men at gruppen nå er oppløst vil trolig øke bekymringen blant europeiske allierte over presidentens forhold til Russland og hans tilbakeholdenhet med å gi full støtte til Ukraina før det avgjørende NATO-toppmøtet senere i juni.
Denne bekymringen har også fått næring av at Trump-administrasjonen i mars pauset arbeidet med å motvirke russisk sabotasje- og desinformasjonsvirksomhet.
