I dagene etter Donald Trumps «Liberation Day» 2. april skjøt renten på amerikanske statsobligasjoner i været. Tiårsrenten økte 50 basispunkter på kort tid for brått var det «ingen» som ville være investert i amerikanske statspapirer.

Tilsvarende renteoppgang vil amerikanske finansmyndigheter unngå eller i hvert fall bremse. Derfor vurderes nå lavere kapitalkrav til de største bankene. Lettelsen, på opptil 1,5 prosentpoeng, vil sette de store bankene bedre i stand til å handle i det gigantiske statsobligasjonsmarkedet, skriver Bloomberg.

Fed & co

Tre statsorganer, Federal Reserve, Federal Deposit Insurance Corp. og Office of the Comptroller of the Currency vurderer for tiden «enhanced supplementary leverage ratio» (eSLR), som kan sammenlignes med de særskilte kapitalkravene for systemviktige banker i Norge. Dette kapitalkravet omfatter de største amerikanske bankene, som JPMorgan Chase, Goldman Sachs og Morgan Stanley. I dag har disse et reservekrav på 5 prosent, og det vurderes å senke til et sted mellom 3,5 og 4,5 prosent, ifølge Bloomberg, som siterer anonyme kilder.

Også i 2018, under president Donald Trumps første periode, så myndighetene på endringer i eSLR-kravene.

Et ikke-avklart spørsmål er om eSLR-kravene skal skille ut bankenes plasseringer i amerikanske statsobligasjoner. Hvis kapitalkravet senkes, og særlig hvis det senkes særskilt for statsobligasjoner, forventes at de største bankene vil kunne ta en større rolle i statsobligasjonsmarkedet.

Bekymret over likviditeten

Fed-sjef Jerome Powell har nylig erklært seg «litt bekymret over nivået på lividitet i statsobligasjonsmarkedet».

I april, rett etter toll-sjokket ved «Liberation Day», reagerte lange statsrenter massivt. Tiårsrenten skjøt 50 basispunkter opp på flekken. Argumentet nå er at hvis bankene ikke må holde samme mengde reserver for en gitt investering i statsobligasjonene, så vil likviditeten bedres. Under covid-pandemien ble dette kravet opphevet, nettopp for å sikre likviditet i markedet, før det så ble gjeninnført.

Finansminister Scott Bessent har anslått at en justering av eSLR-kravet kan senke statsrentene med «titalls» basispunkter.

Erfaringen fra covid-pandemien var imidlertid at bankene bare i liten grad benyttet adgangen til økte statsobligasjonsinvesteringer fordi dette ville begrenset deres adgang til å betale utbytte eller kjøpe egne aksjer. Amerikanske finansprofessorer advarer også om at forsøk på å løse kortsiktige likviditetsproblemer med generelle dereguleringer fort kan gjøre det amerikanske finanssystemet enda mer skjørt.