Ikke mange ledere sitter med ansvar for et selskap som i praksis er en av Norges største pengemaskiner – et selskap som i år inntar 18. plass på listen over landets 500 største bedrifter.

– Vi er en pengemaskin. Men vi skal være det innenfor ansvarlige rammer, sier Tonje Sagstuen, administrerende direktør i Norsk Tipping.

Den tidligere håndballproffen har lederhånden på det hele – og vet godt at det hun driver med, handler om langt mer enn underholdning. Spillpolitikk er blitt storpolitikk. Nå skal de fysiske kioskene avvikles, pokerspill står muligens på trappene, og diskusjonene om eneretten blåser friskt rundt lederkontoret på Hamar.

Norsk Tipping, som omsatte for over 50 milliarder kroner i fjor, leverte også åtte milliarder kroner rett inn i fellesskapets kasse. 64 prosent gikk til idrett, resten til kultur, humanitære formål og beredskap.

– Det er mange som ringer meg med gode ideer om hva de kunne fått penger til, men heldigvis er fordelingen av overskuddet demokratisk bestemt av Stortinget. Vi har en såkalt fordelingsnøkkel. Den blander vi oss ikke opp i – den bestemmes politisk.

De fleste av oss forbinder selskapet hun leder med Lotto-trekningen lørdag kveld, men under overflaten lurer en av de mest krevende toppjobbene i norsk næringsliv: Sagstuen leder et statsmonopol som hvert år står midt i kryssilden mellom politiske idealer, markedsmekanismer – og farlige fristelser.

– Det er som å balansere på line hver dag, sier hun.

– Nordmenn er litt fotballgale

Det hele startet med fotball. Ikke for Sagstuen selv, men for Norsk Tipping.

– Når jeg forteller historien om Norsk Tipping, pleier jeg å trekke frem den aller første tippekupongen. Den ble presentert 13. mars 1948 med engelsk toppfotball.

Siden har nordmenn elsket å spille på sport, og da særlig fotball. Under EM- og VM-sluttspill skyter Norsk Tippings sportsspill, særlig Oddsen, i været. I fjor økte aktiviteten under fotball-EM med over 200 prosent.

– Nordmenn er litt fotballgale, humrer hun.

Med veksten følger risikoen – og ansvaret. Sagstuen er tydelig på forskjellen mellom spillene de tilbyr: Sport er kunnskap, kasino er flaks. Og det er i de raske kasinospillene at spillproblemer normalt oppstår, ifølge toppsjefen.

– Min hverdag handler mye om balansen mellom gass og brems. Vi gjør det vi kan for å holde spillerne på lotterisiden av spillporteføljen, og vi bremser det vi kan på kasino.

Gassen handler også om å være attraktive nok til at folk velger Norsk Tipping fremfor utenlandske aktører som Unibet eller Betsson, mens bremsen skal beskytte spillerne mot seg selv.

– Hos oss må du sette grenser før du får begynne å spille pengespill. Du må tenke over: "Hvor mye synes jeg det er greit å tape?" Når folk får tid til å reflektere, setter de ofte lave grenser. Når du når den grensen, stenges spillet. Det er en styrke ved enerettsmodellen. Vi ser hvordan du spiller, og vi bruker den informasjonen til å beskytte deg, sier Sagstuen.

Får du ikke kontroll på spillingen selv, får du en melding fra chatboten deres. Fortsetter det, ringer de deg. I ytterste konsekvens blir du stanset av universelle tapsgrenser.

Den norske modellen

Modellen er ganske unik i Europa. Mens resten av Norden – Sverige, Danmark og snart Finland – har gått over til lisenssystemer, holder Norge fast på enerettsmodellen. Kritikerne mener det er gammeldags. Sagstuen mener tvert imot:

– Norge har monopol på spill, alkohol og delvis på medisiner – varer vi mener er bra å regulere. Og vi lykkes: Vi tar stadig markedsandeler fra utenlandske aktører.

Det er lotteriene i Norsk Tipping som står for størsteparten av selskapets overskudd, rundt 65 prosent. Kasino står kun for rundt 15 prosent. Nå har selskapet også søkt om å få tilby poker i sin spillportefølje.

– Vi kommer ikke til å tjene mye på det, men det er rundt 140.000 pokerspillere i Norge, og vi ønsker å gi dem et trygt og ansvarlig tilbud, sier Sagstuen.

Poker vil Norsk Tipping gjerne tilby, fordi det – som sport – krever ferdigheter, og havner da ikke inn under den “farligste” spillkategorien, kasino.

Politisk er det bred enighet om enerettsmodellen, men Fremskrittspartiet er blant dem som har uttrykt ønske om en lisensmodell. Sagstuen svarer selv nøkternt.

– Jeg er ikke politiker. Jeg leder Norsk Tipping, og vi leverer på det oppdraget vi har fått.

Tekniske skandaler

Så langt, så godt – selv om 2025 har vært et tøft år for toppsjefen. Tekniske feil i Eurojackpot-trekningene i vinter utløste kriseberedskap, millionbøter og negative medieoppslag. Feilen skal ha ligget skjult i systemene i ti år. Plutselig viste det seg at enkelte spillere hadde høyere vinnersjanse enn andre.

– Det er det verste som kan skje for oss. Folk må kunne stole på at spillene er rettferdige, sier Sagstuen.

Siden januar har Norsk Tipping flyttet store deler av organisasjonen over på feilretting og testing. De har frosset nesten all annen utvikling, og Sagstuen ser for seg en krevende sommer – og høst – før tilliten er gjenoppbygd.

Men overraskende nok har ikke spilltrykket gått ned, ifølge Sagstuen. Nordmenn spiller som før.

– Nordmenn har fortsatt tillit til oss.

Hun innrømmer likevel at omdømmet har fått seg en knekk, og for et selskap som er avhengig av tillit for å forsvare sitt monopol, er det kanskje den største utfordringen av dem alle. Sagstuen legger ikke skjul på at skandalen har påvirket nattesøvnen.

– Jeg har hatt mange netter med lite søvn, det må jeg være ærlig på. Det handler om at dette betyr mye for meg. Jeg er veldig glad i selskapet, og jeg har ansvaret. Når det stormer som nå, merker jeg det. Hadde det ikke gått inn på meg, hadde det kanskje ikke betydd nok.

Men selv om det er krevende, opplever hun at krisene også har vist frem det beste i organisasjonen.

– Jeg ble rørt av hvor samvittighetsfulle folk her er. Alle ville bidra. Vi hadde kriseberedskap i flere uker, og folk stilte opp dag og natt.

Selv om det for tiden er størst fokus på brannslukking, ser hun også fremover.

– Akkurat nå har vi nærlysene på. Vi må rette opp feilene her og nå. Så slår vi på langlysene for å lære av det som har skjedd, og se fremover for å unngå at det skjer igjen. Som leder må du ha både nærlys og langlys på samtidig.

Åtte milliarder grunner

Så hvorfor tviholder Norge på enerettsmodellen? For mange er det nok overskuddet til frivilligheten – åtte milliarder kroner i fjor – som er det viktigste. Og kanskje var det dette som var viktigst da Norsk Tipping ble opprettet i 1947.

– Mange ser på det som en slags frivillig beskatning, fordi pengene går tilbake til samfunnet. Spesielt den eldre delen av befolkningen er bevisst på dette.

I dag handler enerettsmodellen om noe enda viktigere, mener Sagstuen.

– Den er først og fremst et verktøy for å forebygge pengespillproblemer og beskytte dem som er mest utsatt. Det er det som er Norsk Tippings samfunnsoppdrag. Inntektene som skapes, er kjærkomne og viktige overføringer til frivillig virksomhet.

Spesielt en gruppe er på radaren hos Norsk Tipping.

– Vi er spesielt bekymret for unge, særlig unge gutter. De har plukket opp interesse for pengespill allerede før de blir kunder hos oss. De spiller sport og kasino i langt større grad enn jenter, og de spiller ikke nødvendigvis i trygge rammer. Derfor ønsker vi nå å også kunne tilby poker.

At Norsk Tipping har søkt om å få tilby poker, handler ifølge Sagstuen ikke om å kaste seg på en trend for å tjene mest mulig penger, men om å bruke det statlige spillmonopolets posisjon til å trekke spillere inn i ansvarlige rammer.

– Poker kan være en måte å trekke dem over til oss, hvor det er sterk spillekontroll, tapsgrenser, og der spillopplevelsen ikke er designet for å skape avhengighet. Det er det motsatte av det kommersielle, utenlandske aktører tilbyr, mener hun.

Om søknaden blir godkjent, vil poker være den største enkeltnyheten fra Norsk Tipping på mange år. Utover det handler det meste nå om videreutvikling av det som allerede finnes, forteller Sagstuen.

– De store lotteriene utvikler vi kontinuerlig, sammen med andre land. Vi jobber med hvordan trekningene kan bli mer moderne. For hva skjer når de tradisjonelle trekningene med kuler på TV ikke lenger er aktuelle? Vi må møte kundene der de er, sier hun.

Men det viktigste er ikke nye produkter.

– Det meste av utviklingen vår handler egentlig om å gjøre spillopplevelsen trygg, lett tilgjengelig og ansvarlig. Vår viktigste salgskanal er appen vår, og der legger vi ned en enorm innsats for at kundene skal ha full oversikt og kontroll.

Ifølge Sagstuen har Norsk Tipping i dag ni av ti spillere i Norge som kunder, og det mener hun er et tegn på at strategien deres fungerer.

– Da konkurransen med utenlandske spillselskaper virkelig tilspisset seg for noen år siden, var vi usikre på om vi ville klare å stå imot. Men vi har tatt markedsandeler, og vi har gjort det med ansvarlighet i sentrum. Det er jeg stolt av.

Spillkioskene forsvinner

Uansett hva fremtiden bringer for pengespillpolitikken i Norge, er Sagstuen forberedt.

– Jeg tror vi vil klare oss godt uansett modell. Vi har solide produkter, god teknologi, og vi har vist at vi kan levere. Men det er viktig at vi alltid tenker fremover. Vi må aldri bli selvtilfredse. Det er egentlig akkurat som på håndballbanen. Du må alltid vite hva som skal til for å lykkes – og du må være villig til å gjøre jobben for å komme dit.

En av de større endringene som faktisk skjer nå fremover, er at selskapets salg i butikker og kiosker skal avvikles innen utgangen av 2027.

– Det handler om kostnader og utvikling. Vi er et statlig selskap og må tenke på digitalt utenforskap, men med 92 prosent digitalt salg er det tungt å drive salg i de fysiske utsalgsstedene. De blå terminalene som kommisjonærene bruker, er gamle og må byttes ut. Da må vi enten investere i helt nye terminaler eller erkjenne at verden har blitt digital.

Med over 400 ansatte på Hamar, er Norsk Tipping et betydelig teknologimiljø i Norge. Særlig innen utvikling av digitale tjenester er egenutvikling et bevisst valg.

– Vi har mange flinke utviklere, og det er et klart mål at vi skal ha kontroll på kjernen i våre egne løsninger. Norsk Tipping er en teknologi- og kunnskapsbedrift, ikke bare et spillselskap.

Fra håndballbanen til sjefsstolen

Det var imidlertid ikke teknologi eller økonomi som sto i sentrum i starten av Sagstuens karriere. Før hun entret næringslivet, var hun landslagsspiller i håndball – med over 200 landskamper og medaljer fra både EM og VM. Hun ble også profesjonell håndballspiller. 

Oppveksten på Gjøvik var tett knyttet til idretten.

– Jeg vokste opp med en håndballhall vegg i vegg med barneskolen min. Alle jentene i klassen begynte å spille håndball – så det gjorde jeg også. Jeg drev med litt friidrett, prøvde speideren og sang i kor, men fra jeg var ti år, ble det mest håndball.

Satsingen begynte tidlig, og allerede som 15-åring debuterte hun på landslaget.

– Det var andre tider da. I dag er det mer fokus på utvikling i ungdomsårene, men den gangen ble vi kastet rett ut i det. Jeg var ikke spesielt god da, men jeg var høy, venstrehendt, og noen så et potensial, sier Sagstuen lattermildt.

Karrieren toppet seg i VM i 1997, da Norge tok sølv foran Tyskland. For Sagstuen var det en ekstra personlig seier: Hun spilte for Borussia Dortmund på klubbnivå, og halve det tyske landslaget var klubbvenninner.

– Det var stort å slå Tyskland i semifinalen.

Men allerede 27 år gammel la hun opp som toppidrettsutøver.

– Jeg kjente at det var nok. Jeg hadde vært på reisefot store deler av ungdomstiden og tidlig voksenliv, og du kan ikke drive med toppidrett halvhjertet.

Overgangen fra idrettsbanen til arbeidslivet gikk ikke direkte til Norsk Tipping. Først jobbet hun som lærer i noen måneder, men det ble for stillesittende for en som var vant til håndballhaller og reiser.

– Jeg fikk jobb som sportsjournalist i Oppland Arbeiderblad. Det passet bra – jeg kunne fortsatt mene noe om håndball, reise litt, og være tett på sporten.

Snart ble det også TV-jobber, blant annet for TV 2 under håndballmesterskap. Men da hun fikk barn, ble det klart at det ikke gikk i lengden.

– Jeg hadde en ni måneder gammel sønn hjemme da jeg dekket EM i Romania. Jeg savnet ham så fælt at jeg visste at dette ikke kom til å gå. Det var ikke forenlig med småbarnsliv.

Dermed holdt hun seg til jobben som journalist i Oppland Arbeiderblad, og ble etter hvert både redaktør og toppleder i avisen.

– Det var en fantastisk tid. Jeg trivdes veldig godt med lederansvaret. Da muligheten kom for å gå over til Norsk Tipping som kommunikasjonsdirektør, følte jeg det var riktig å prøve noe nytt.

Siden har hun vært i selskapet i ti år med ulike ansvarsområder – de to siste som administrerende direktør.

Idrettsmentalitet i ledelse

At Sagstuen har tatt med seg idrettsmentaliteten inn i lederrollen, er hun tydelig på – særlig betydningen av lagarbeid.

– Et håndballag fungerer dårlig hvis du bare har gode skyttere. Det er akkurat det samme i arbeidslivet. Du trenger folk med forskjellige ferdigheter og perspektiver for at laget skal lykkes. Det handler om å sette sammen helheten, sier hun.

Hun peker også på viktigheten av tydelige mål.

– Folk presterer best når de vet hva de skal oppnå, og når de får eierskap til prosessen. Hos oss kaller vi strategiene for “kamper”. Da vet alle hvor vi skal.

Samtidig mener hun at motivasjon ikke kan komme bare fra toppledelsen.

– Hvis du som leder står og peker på hva folk skal gjøre hele tiden, så tar du bort eierskapet deres. Du må gi folk ansvar, og du må tåle at folk gjør ting annerledes enn du selv ville gjort.

– Har du noen lederforbilder?

– Jeg har hatt ledere innenfor idretten som jeg både beundrer og ser opp til. I landslagstiden hadde jeg alt fra Sven Tore Jacobsen, som var min første landslagstrener, til Marit Breivik, som var den siste. Jacobsen tenkte på håndball på en helt ny måte. Han utfordret alt. Mens Breivik var lagbyggeren, som ansvarliggjorde spilleren, og som alltid tenkte at laget er viktigere enn enkeltspilleren. Jeg har lært masse av dem.

Fra toppidrettsutøver til "trimmer"

Noe comeback på håndballbanen blir det derimot ikke.

– Jeg har ikke rørt en håndball siden jeg ga meg. Ikke fordi jeg var lei, men det frister ikke. Og det er jo risikabelt. Man tror man husker en finte, men kroppen er 30 år eldre. Det er livsfarlig, sier Sagstuen og ler.

Når hun ser fremover, håper hun å være i Norsk Tipping noen år til.

– Jeg har et ønske om å være her lenge. Hvis styret og eier er fornøyde, er dette en drømmeplass å være. Selv når det stormer som verst, har jeg det bra når jeg er på jobb.

For ordens skyld: Staten eier 100 prosent av aksjene i Norsk Tipping, og Kultur- og likestillingsministeren forvalter statens eierskap i selskapet og utgjør også generalforsamlingen.

Så hvordan kobler man egentlig av fra rollen som sjef for en av Norges største pengemaskiner?

For Sagstuen er det ingen automatikk i at helgene er helt fri. Men hun har funnet sin balanse.

– Det tar ikke energi fra meg å jobbe litt med Macen i fanget en kveld eller i helgen for så å legge det bort igjen. Det er en livsstil.

Mye av fritiden går med til pendling mellom Gjøvik, Oslo og leiligheten på Sjusjøen. Der finner hun roen.

– Det er deilig å komme dit en fredag, uten planer, og bare være.

Når det kommer til aktivitetsnivå beskriver Sagstuen seg selv mer som en “trimmer” nå.

– Jeg er ferdig med blodsmaken i munnen. Nå handler det om ski, sykling, turer i marka, og å være med nære venner.

Nå som sommerferien står for døren, går turen gjerne til Sjusjøen, og annethvert år samler hun og partneren hele storfamilien og reiser til utlandet.

– Vi har fem barn til sammen. Hvert andre år har vi leid hus i Europa, og i sommer reiser hele gjengen til Frankrike en uke.