Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Iran har ført regional krig og drevet terror i flere tiår. President Donald Trumps beslutning om å angripe Irans tre viktigste atomanlegg bidrar til å fjerne en alvorlig kjernefysisk trussel og er et stort skritt mot å gjenopprette USAs avskrekkingsevne. Snakket om TACO – «Trump Always Chickens Out» – vil nå stilne.
Men en viktigere revurdering handler om amerikansk utenrikspolitikk. Obamas etterfølgere — både på venstresiden og nå også på høyresiden — har hevdet at verden må bøye seg for Irans trusler. De tok feil.
Trump ga Iran enhver mulighet til å løse dette på fredelig vis, men ayatollah Ali Khamenei ønsket en atombombe mer enn fred.
Store deler av pressen har hengt seg opp i ideen om at Trump nå har gått inn i – eller til og med startet – en konflikt. Å etterlate Iran med et befestet atomanlegg etter et israelsk militært felttog ville vært en oppskrift på fare – og nærmest invitert Iran til å løpe mot en bombe.
Samtidig skapte Israels operasjon en unik strategisk mulighet. Plutselig var Irans luftrom ubeskyttet. Landets betydelige missilprogram var svekket. Flere av dets allierte var brakt til taushet. Atomprogrammet var redusert til noen få nøkkelanlegg – hvorav ett kun kunne penetreres med amerikanske våpen.
Trump har tidligere vært kjent for å utsette vanskelige avgjørelser. Til hans ære gjorde han det ikke denne gangen, men angrep anleggene ved Fordow, Natanz og Isfahan. Dette viser at Trump ønsket å fjerne enhver tvil om Irans atomprogram – og rive det ned.
Man kan lett unnskylde dem som tror at finansmarkedene ikke bryr seg nevneverdig om geopolitiske sjokk. Men hvis historien gir noen pekepinn, er det fortsatt tid for markedets reaksjon på Israel-Iran-konflikten til å utvikle seg.
Vi lever i en tid preget av meddelelsestrang, der alle deler alt om seg selv og sender det videre i sosiale medier. Nå vet vi at CDU-politiker Jens Spahn elsker salt karamell-is og Dubai-sjokolade. Men allerede Frankrikes president Charles de Gaulle visste at politisk lederskap krever distanse.
Donald Trump har rett i at 340 millioner amerikanere ikke skal bære hovedansvaret for å forsvare 600 millioner europeere. Russland er Europas problem, og Europa må finansiere sin rettferdige andel av sin egen forsvarsevne.
