Vi har snakket med fem av landets fremste AI-eksperter, og det er stor enighet om at Norge ikke henger med i AI-kappløpet.

­– Vi henger ikke med. De som leder dette kappløpet er USA og Kina, sier Ishita Barua.

Hun er førsteamanuensis ved UiA, gründer og tidligere listet på Kapitals «40 under 40»-liste som en av Norges fremste eksperter på kunstig intelligens.

– Det er egentlig ganske påfallende hvor langt etter vi henger. AI-milliarden skal fordeles over fem år. Det er en dråpe i havet, og på ingen måte sammenlignbart med hva resten av verden satser, fortsetter hun.

Det er investor og AI-ekspert Silvija Seres enig i.

– Det er mye buzzwords og inspirasjonsprat, men vi investerer for lite. Vi tror at å være på Copilot er det samme som å være på AI.

Barua viser til våre naboland som satser på AI og forskning som en del av totalberedskapen sin.

– Finland har utviklet Europas største AI-lab. Danmark har bygget en superdatamaskin sammen med AI-giganten Nvidia. Hvis man ser på private investeringer i AI, så er faktisk Sverige i verdenstoppen.

Hun refererer til Stanford Universitys AI-indeks, som viser at svenske AI-selskaper mottok nesten to milliarder dollar i investeringer fra det svenske private markedet i 2023, som plasserte dem i verdenstoppen. Til sammenligning er Norge ikke engang blant de ti beste på samme liste.

– Vi har ikke den samme urgencyen i Norge, sier hun.

Seres mener særlig norske PE- og VC-fond investerer for lite i AI.

– Det er skummelt at våre PE-fond og VC-fond investerer veldig lite i AI. De investerer i olje og gass, eiendom og shipping, og det vi tradisjonelt er vant til å tjene penger på. Også tror vi at AI er en boble som snart skal gå over.

– Vi trenger ikke å ha som målsetning at vi skal bli like store som USA og Kina, men vi må ha som målsetning å henge med, sier Barua.

Aksjetips fra ekspertene

Av aksjetips nevner ekspertene ikke overraskende nok noen av de store amerikanske tech-gigantene Alphabet, Microsoft, Nvidia og Meta.

Barua mener Meta er særlig interessant da de sikret seg medgründeren i Scale AI, Alexandr Wang, etter oppkjøpet av 49 prosent av selskapet hans. Milliardæren og entreprenøren regnes som en av de aller fremste innen AI, og skal bidra til å utvikle superintelligens for Meta.

Professor i fysikk ved UiO, Anders Malthe-Sørenssen, trekker frem selskaper som produserer den grunnleggende infrastrukturen til AI og peker på Nvidia og AMD. Han tror behovet for grunnleggende AI-infrastruktur kommer til å øke, og vil være en god kilde til inntekter.

– Der tror jeg det finnes en god mulighet til å ta inntekt, fordi mye av teknologien er forsvarbar, altså kan patenteres eller beskyttes på annet vis. Jeg tror at mellomlagene, som OpenAI og de andre som produserer grunnmodeller, ikke kan selge for mer enn marginalkostnad på sikt.

Malthe-Sørenssen leder et utvalg oppnevnt av regjeringen som skal vurdere hvordan høyere utdanning påvirkes av utviklingen av kunstig intelligens.

Seres er mer filosofisk og stiller spørsmålstegn ved hva en AI-aksje er. Hun påpeker at selskaper som Alphabet og Nvidia investerer i mye mer enn bare AI. De investerer blant annet i mini-atomkraftverk, cybersikkerhet, pharma og mer.

AI-ekspert Jan Dyre Bjerknes ser hjemover og påpeker at det er mange gode norske AI-startups uten å nevne navn.

Bjerknes er teknologidirektør ved Six Robotics som spesialiserer seg på å utvikle programvare for ubemannede luftfartøy.

Vil endre måten vi jobber på

En analyse fra Goldman Sachs i 2023 antar at over 300 millioner arbeidsplasser vil bli overtatt av kunstig intelligens i USA og Europa de neste årene.

De norske ekspertene er derimot ikke helt overbevist.

– Jeg tror arbeidsmarkedet i liten grad blir påvirket. AI kommer i stor grad til å kunne erstatte eller utvikle enkelte deler av arbeidsoppgavene, men kanskje i mindre grad hele jobben, sier Malthe-Sørenssen.

Bjerknes, mener på sin side at AI kommer til å endre mange jobber og øke effektiviteten deres. Han trekker frem den offentlige sektoren i Norge som et eksempel, hvor han tror AI kan bidra med effektivisering.

– Det er interessant å se hva AI kan gjøre for en optimalisering og en effektivisering av byråkratiet. Og det kan være en god ting, så lenge vi også klarer å holde beslutningene våre menneskelige og sunne.

Barua viser til selskapene Duolingo og Shopify som er AI-first selskaper. Det betyr at når selskapene tradisjonelt ville hyret ansatte, må de først prøve å løse oppgavene med AI. Først når de feiler, kan de ansette et menneske.

– Internasjonalt er det allerede begynt å skje små endringer hvor store selskaper nå går ut og krever en AI-first holdning.

Konsulent og partner ved PwC, Lars Meinich Bjørnstad Andersen, mener utviklingen i arbeidsmarkedet kan sammenlignes med annen teknologisk utvikling vi har hatt tidligere. Samtidig er han lite bekymret for at AI skal ta vekk menneskenes arbeid, men tenker at enkelte jobber vil erstattes av nye typer arbeid. 

– Det er fortsatt få virksomheter som har turt å automatisere egne prosesser ved hjelp av generativ AI, og foreløpig erstatter ikke teknologien altfor mange menneskelige jobber. 

– Hvilke yrker ryker først? 

Men om kunstig intelligens faktisk én dag vil overta mye av arbeidslivet slik vi kjenner det i dag, hvilke yrker er det som vil ryke først? Vi spurte ekspertene om deres prognoser. Barua er tydelig på at det er én gruppe som er mest utsatt.

– Kvinner i høyinntekstland er tre ganger så utsatt for å få sine arbeidsoppgaver påvirket av automatisering via kunstig intelligens, sier hun.

Det skyldes at kvinner i større grad har stillinger som for eksempel sekretærstillinger.

Yrkene som ikke krever spisskompetanse er også særlig utsatt.

– De som er domeneeksperter kan noe som er helt unikt, og står nå i den heldige posisjonen hvor de skal være human in the loop, altså den kontrollfunksjonen til mennesker som sikrer at AI ikke serverer oss feil. De er best beskyttet.

Seres mener det har skjedd en endring i hvilke yrker som ryker til fordel for AI.

– Vi trodde først at bussjåfører og lastebilsjåfører ville ryke, for det kommer selvkjørende biler. Men jeg tror at alle yrker fortsatt kommer til å trenge menneskelig kontroll over både roboter og software.

– Det blir en hybrid menneske-maskin løsning.

I tillegg til at mange jobber vil forandres og få en ny vekting av menneskelig kompetanse, mener ekspertene at AI også vil bringe nye yrker til arbeidsmarkedet.

– Du kommer til å få nye yrker, og du kommer til å ha eksisterende yrker som får en oppgaveglidning, at de løser oppgavene på en annen måte, sier Barua.

– Faktisk så var en av de første jobbene som kom etter at ChatGPT ble lansert i 2022 Prompt Engineer på et sykehus i Boston.

En prompt engineer er en som spesialiserer seg i å utvikle og forbedre «prompter», altså instruksjoner eller spørsmål, for å få kunstig intelligens til å gi presise og nyttige svar.

Livslang læring

Vi ber igjen ekspertene å kikke inn i krystallkula for å fortelle oss hvordan AI vil forandre hverdagen vår de neste fem årene. Ekspertene virker imidlertid til å se i forskjellige kuler, for her har de ulike tanker om hva fremtiden bringer.

– Jeg tror det vil gå fra å være en sånn gimmicky greie som kan hjelpe deg å parkere bilen bedre eller å lage en kul video, til å bli en integrert del av hverdagen, sier Seres.

Bjerknes tror mange selskaper vil bruke AI for å gjøre oss enda mer avhengige av sosiale medier. 

– Algoritmene blir bedre og bedre på å forstå hva vil liker og dermed på å få oss hekta på innholdet i sosiale medier. Å bryte ut av algoritmenes grep vil kreve at vi, både som individer og samfunn, bygger opp et psykologisk totalforsvar. 

Både Andersen, Barua og Malthe-Sørenssen tror ikke AI kommer til å forandre hverdagen så mye de nærmeste årene.

– Det oppleves som at AI-verktøy kommer i et skikkelig hurtig tempo. Det gjør det, men jeg tror ikke endringene skjer så fort. Jeg tror hvis du ser 10-15 år frem i tid, så er ting veldig annerledes, sier Barua.

Malthe-Sørenssen tror det blir enda viktigere å kunne bruke AI til å lære seg nye ting gjennom livet. I fremtiden kan det komme mange flere “coacher” som hjelper deg med å bruke AI. Han sammenligner det med personlige trenere og TikTok-influencere med fokus på læring som ikke fantes for 20 år siden.

– Kanskje man kommer til å få noen som hjelper deg med å bruke KI-modellene til å lære deg nye ting, eller til å skape ting.

På tross av at ekspertene har ulike syn på hvordan de neste fem årene vil se ut, er samtlige enige om at AI-tidsalderen vil kreve mer av vårt utdanningssystem.

– Jeg tror ikke vårt utdanningsapparat henger med på dette her, egentlig fra barneskolen og oppover, sier Seres.

Samtidig mener hun ikke at alle trenger å kunne bygge AI-modeller eller ha en veldig dyp forståelse av teknologien, men alle bør lære seg å utnytte AI-verktøyene.

– Det er ikke nødvendigvis slik at vi skal lære folk forferdelig mye om roboter og sånt, men heller om evnen til å fortsette å lære og utvikle seg.

– Hva er det mest overraskende bruksområdet du har brukt AI til? 

Det er mange som har blitt overrasket over AI-ens utvikling og bruksområder, men ofte skal det litt mer til for å overraske en AI-ekspert.

Her er hva ekspertene ble overrasket over.

– Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle finne ut av hvordan jeg skal drive vedlikehold av min egen eiendom. Si at du har en skade på muren din hjemme, så kan man ta bilder av den og få ganske gode svar fra disse generative modellene, sier Andersen.

Seres forteller om at AI-modellen Replika nesten uten unntak ble en av de fem mest relevante relasjonene til de rundt 70 deltakerne i en studie gjort av Sintef.

– Det er et AI-verktøy som blir en slags psykolog for deg. Den kan krangle med deg, den kan gi deg pushback, men den forstår deg nesten bedre enn noen andre forstår deg.

Malthe-Sørenssen har latt seg fascinere av hvor lik tankeprosessen til AI-modellene er med sin egen.

– Det som har overrasket meg, er hvor menneskelig denne tankeprosessen føltes, og hvordan den ligner på tankeprosessen man noen ganger har i hodet sitt.

Lek og les

Om du har litt ekstra tid denne ferien og vil lære mer om AI, har ekspertene to anbefalinger: lek og les.

– Alle er tjent på å lese seg opp på hva AI er og ikke er. Det aller viktigste er å forstå at AI er så veldig mye mer enn “bare” generativ AI, forteller Andersen.

– Når man skal lære seg ting, så er det ofte lurt å ha et lite prosjekt. Da lærer man mye om både hvordan AI-en tenker, og om hvor kraftig verktøyene er blitt, sier Malthe-Sørenssen.

Både Malthe-Sørenssen og Barua peker på fenomenet vibe-coding, hvor man ved hjelp av AI-verktøy som norske Databutton, kan lage apper selv uten å kunne programmere.

– Det er ikke noen grunn til at man ikke skal leke seg med det. Det gir veldig mye mestringsfølelse. Herregud, du kan bare lage et konsept med tankene dine, sier Barua.

Seres mener du kan være med på å forme Norges AI-strategi ved å stille krav og å aktivt bruke AI-tjenester.

– Jeg ville anbefalt folk å slutte å la seg fascinere av kaoset i verden og alt det skumle rundt AI. Ta AI i egne hender og begynn reisen på å være en klok og tøff bestiller av AI-drevne tjenester.

– Det hadde jeg håpet ble Norges AI-strategi, at vi skal bestemme selv hva vi vil med AI, og at det ikke blir bestemt for oss av de globale hyperscalerne.