Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Etter mange oppfordringer fra USA er det oppsiktsvekkende at Nato-landene nå vil øke forsvarsutgiftene til 5 prosent fra dagens mål på 2 prosent. Men én beslutning ble ikke fattet på toppmøtet: Spørsmålet om Trump er villig til å hjelpe Europa med å bevæpne Ukraina.
President Donald Trump kalte NATO-planen et stort skritt for Europa, og faktisk for den vestlige sivilisasjon. For én gangs skyld kan det hende han ikke overdriver.
Allierte skal nå sikte mot å bruke 3,5 prosent av bruttonasjonalproduktet på hard militær kapasitet innen 2035. De resterende 1,5 prosentene kan inkludere mer perifere, men fortsatt nyttige investeringer, som styrking av cybersikkerhet.
Det er ingen tvil om at 5 prosent-målet blir tungt å bære for enkelte NATO-etternølere. Spania, som brukte 1,28 prosent av BNP på forsvar i 2024, prøver allerede å sno seg unna avtalen. Andre på den lite ærefulle listen inkluderer Slovenia (1,29 %), Belgia (1,3 %) og Canada (1,37 %), selv om Ottawa nå lover å skjerpe seg.
Ifølge Nato-sjef Mark Rutte er målet forankret i det materiellet som trengs for å beskytte kontinentet. På handlelisten finner vi en femdobling av luftvernkapasiteten, tusenvis av stridsvogner og pansrede kjøretøy samt millioner av artillerigranater.
Dette illustrerer en tydelig strategisk tenkning som Europa lenge har manglet.
Donald Trumps angrep på Iran har styrket USAs avskrekkingsevne. Neste fase er en beslutning om Ukraina.
Irans moderate gjengjeldelse etter at USA bombet deres atomanlegg gjorde at Trump kunne erklære seier og forsøke å legge saken bak seg. Hvis han vil at våpenhvilen skal vare, bør han fokusere på diplomatiske tiltak.
Som partileder har Heidi Reichinnek klart å løfte venstrepartiet Die Linke over ti-prosentgrensen. Hun gjør analyser til følelsespolitikk, og klassekamp blir til Instagram-historier. Hun fremstiller seg gjerne som talerør for dem som ikke blir hørt, men snakker med den skråsikkerheten som følger dem som sjelden blir utfordret. Spesielt avslørende er hennes sympatier for fundamentalistisk islam.
Uansett hva som skjer med USAs tollsatser og effekten på inflasjonen, har Sverige et stort behov for struktur- og vekstreformer. Det trengs kutt i byråkrati, reform i boligmarkedet, pålitelig strømforsyning og bedre digital infrastruktur.
