Flukten fra Norge er ikke lenger bare et fenomen blant milliardærer som Kjell Inge Røkke. Nå pakker stadig flere gründere og unge talenter kofferten.
Investor Jan Petter Sissener mener utviklingen er et direkte resultat av et uforutsigbart og skadelig skattesystem.
– Norge er kjørt.
– Det er ikke mulig å investere i Norge lenger. Vi har ingen komparative fortrinn, men mange ulemper. Med mindre skattesystemet endres dramatisk, vil flere forlate landet, sier Sissener til Finansavisen.
Fra rikinger til gründere
Da Kjell Inge Røkke meldte flytting til Sveits i 2022, ble det et nasjonalt symbol på kapitalflukt. I kjølvannet fulgte en rekke investorer og næringslivstopper, men nå skjer det et skifte i hvem som forlater Norge, ifølge Sissener.
Gevinster tilsvarende 69 milliarder kroner i mulig skatt har forlatt Norge på tre år.
– Nå er det ikke bare de rike, men det er gründerne, skaperne – de som bygger fremtidens Norge. De flytter ut, og de unge som har studert i utlandet, kommer ikke tilbake. Det er en trist utvikling.
Et ødelagt investeringsklima
For Sissener handler ikke dette bare om formueskatt, men om et skattesystem som straffer verdiskapning og premierer passivitet.
– Risikofrie investeringer beskattes med 22 prosent, mens investeringer som skaper arbeidsplasser beskattes med over 50 prosent. Det er helt sykt, sier han.
Han peker på mangelen på politisk forutsigbarhet som en hovedårsak til at flytter. Selv sier han at han «tenker på å flytte nesten hver uke», men blir på grunn av familien.
Men flytter du ut av Norge må du betale exit-skatt. En skatt som har fått knallhard kritikk. Skatteadvokat Harald Hauge i Wikborg Rein mener exit-skatt i seg selv er greit, men at tolvårsregelen er problematisk.
– Den gjør at man må betale skatt før aksjene realiseres, mens de som blir i Norge, slipper. Det reiser EØS-spørsmål. Enda mer problematisk er exit-utbytteskatten, hvor 70 prosent av utbyttet regnes som avdrag på exitskatten.
– Når du i tillegg betaler vanlig utbytteskatt, for eksempel 15 prosent til Norge og 15 prosent til Sverige, står du i praksis igjen med ingenting. For eiere i familiebedrifter som for eksempel flytter på grunn av jobb og må betale formuesskatt til Norge, er dette en ekstremt urimelig og bevegelseshemmende ordning. Man forskjellsbehandler bevisst de som flytter. Jeg tror regelen vil bli endret etter hvert. De borgerlige går til valg på dette som en av flere endringer, og jeg tror Jens også vil se at dette er en uholdbar restriksjon, sier han.
Enkle grep
Hva kan gjøres for å snu utviklingen? For Sissener er svaret enkelt.
– Vi trenger voksne politikere. Få vekk de rødgrønne. Og så må vi få en tverrpolitisk avtale som gjør rammevilkårene stabile over tid. Uten det vil ingen tørre å komme tilbake.
Han foreslår å sende Jens, Støre og Erna på første fly til Sveits for å høre direkte med de som har flyttet.
Sissener mener Norge burde lære av Sverige, både når det gjelder skatt og næringslivspolitikk. For noen år siden foreslo han å fusjonere de to landene.
– Selv Karsten Warholm vinner ikke løp hvis han må løpe med ryggsekk. Det er sånn det er å drive næring i Norge i dag, sier han.
Nye flyttebølger
Flere selskaper vurderer nå å flytte hovedkontor ut av landet. Ifølge Sissener vil vi se en ny bølge av utflyttinger, særlig om den sittende regjeringen vinner neste valg.
– Køen ut av landet er lang.
– Hvis Jonas fortsetter, blir den kjempelang. Du kan jo bare se på boligmarkedet for hus over 20 millioner. Det er fritt fall, sier han.
Harald Hauge tror formueskatten bidrar til færre børsnoteringer og at investorer ønsker å redusere formuen via investeringer i unoterte selskaper.
– Formuesskatten bidrar til å forsinke noteringer. Mange investorer kan foretrekke å plassere pengene sine i unoterte selskaper, nettopp for å redusere formuesskatten. Ulempen er at slike investeringer gjerne er mindre likvide.
– Når man skal velge mellom ulike typer eiendomsinvesteringer, enten på børs eller utenfor, kan formuesskatten få betydning. Formuesskatten på unotert eiendom har imidlertid blitt svært høy, men historisk sett har det vært store forskjeller mellom noterte og unoterte eiendomsinvesteringer, sier Hauge.
