Høyres nye stjerne, som egentlig har vært i partiet lenge.

For tre måneder siden ble han valgt inn i partiets ledelse etter kampvotering. Det var Vestland og Unge Høyre som ba partiet velge Frølich: Han har partileder-potensial, sa leder Ola Svenneby i sistnevnte.

Og så ble det altså sånn.

Men nå går han, og Høyre, mot et langt viktigere valg, nemlig stortingsvalget 8. september.

Dessverre for Frølich ligger de dårlig an. Snittet av målinger for juni viser en oppslutning på 16,2 prosent, og en knapp rød-grønn seier. For to år siden var Høyres oppslutning nesten dobbelt så høy.

– Vi har hatt noe som ligner på krisemålinger. Å si noe annet ville vært for dumt, vedgår han.

I starten av juni kom den verste: Opinion, på vegne av ABC Nyheter og Altinget, målte Høyre til 13,9 prosent. I samme måling seilte Arbeiderpartiet inn på 30,9.

Selv etter flere år med motbakke for Støre-regjeringen.

– Du må bare ta det som en utfordring. Dette er en level 100 challenge.

Stortingets politi

Mer om det senere. Først: Frølich selv. Ingenting er på snei. Han er født og oppvokst i Bergen, og jurist fra universitetet der. Men:

– Det var politikk det måtte bli. Så kan man bruke jussen, og det gjør jeg hver eneste dag. Uten jussen hadde jeg vært en ganske ubrukelig politiker.

Justis er blant områdene han har markert seg mest i. Justiskomiteen var også første stopp da han kom inn på Stortinget. I offentlige debatter har det gått mye i kriminalitet og innvandring. På de områdene ligger han stort sett litt til høyre i Høyre.

Med den bakgrunnen lå det kanskje i kortene at han skulle ende som leder i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

– I gamle dager reagerte de som endte der med tårer eller resignerte blikk. Men det var i gamle dager, jeg ville aktivt inn. Den parlamentariske kontrollfunksjonen er noe av det viktigste man gjør på Stortinget.

– Stortingets politi?

– Ja! Det er godt sagt. Det er akkurat det vi er.

– Vi kan late som du sa det.

– Neinei. Skriv inn at du sa det og at jeg er enig.

– Blir så forbanna

Frølich har hatt dårlig tid. Hele veien. Jussen ble tatt på forsert tid, og stortingskarrieren startet da han var 26. Han skrev lærebok om kontraktsrett i alder av 29, «bare for å ha gjort det før jeg fylte 30.»

– Der trekker jeg stigen opp etter meg, men det er litt for mange som ramler inn på Stortinget for tiden. Det er ikke bare å komme inn for å komme inn. I kraft av at man er ung, eller gammel, for den saks skyld. Det norsk politikk trenger er politikere med litt særegenhet.

Selv er han best kjent for Ukraina-engasjementet. I alle fall i dag. I 2022 var han en av grunnleggerne bak Fritt Ukraina, som donerer sivilt og militært utstyr til det krigsherjede landet.

Utstyret kjøres ned av frivillige, inkludert Frølich selv. Siden starten har han reist til Ukraina 13 ganger – flere ganger til frontlinjen.

– Alle generasjoner får sin store utfordring kastet på seg. Dette er vår. Det vi ser i Russland er fascisme. Drevet frem i en giftig kombinasjon med russisk imperialisme. Da må det handles.

Han tenker seg litt om, og fortsetter:

– Det er ganske beskrivende for personligheten min. En slags utålmodighet. Jeg blir så forbanna av å se politikerprat og byråkratiske prosesser som bare drar ut. Det var tilfellet da krigen i Ukraina brøt ut. Alle burde skjønt at dette er en helt ny situasjon, i stedet fortsatte byråkratiet i fredsmodus fra ni til fire.

– Frustrasjonen min bare vokste. På et tidspunkt fant jeg ut, sammen en kamerat, at vi måtte gjøre noe.

Klassisk Høyre

Ukraina, og organisasjonen, kan han snakke lenge om. Men vi må innom valgkampen.

Det så lenge lyst ut for Høyre.

Så snudde en sjokk-cocktail norsk politikk på hodet: Trygve Slagsvold Vedum ble erstattet av Jens Stoltenberg, internasjonale kriser ville ingen ende ta, og en Jonas Gahr Støre i toppform dominerte nyhetsbildet.

– Jeg var ganske sikker på seier da Sp og Ap satt sammen i regjering, jeg skal innrømme det. De var så ubegripelig svake, sier Frølich i dag.

– Da dere cruiset på 30 prosent, mens Ap lå med brukket rygg: Var det et uttrykk for at velgerne likte deres politikk så godt, eller at regjeringen var så upopulær?

– En god blanding. Jeg tror veldig mange velgere ønsker seg Høyre-politikk, men litt for mange løser det ved å stemme Frp. Det er en utfordring vi må fikse, raskt.

Partiet presses nemlig fra begge sider. Det har blåst en tydelig høyre-vind gjennom Norge, kanskje best eksemplifisert av Martin Bech Holte og boken «Landet som ble for rikt» sin seiersgang i vinter.

Paradokset er at det ikke hjelper Høyre på målingene. FrP seiler på bølgen i stedet.

– Høyre må være enda mer offensive og konkrete for å bryte lydmuren, i sterk konkurranse med FrP. Det passer meg veldig bra, sier han, og lover klassisk-Høyre politikk fremover.

Et «ansvarlig partis» forbannelse

Samtidig er partiprogrammet vedtatt på landsmøtet. Mange store retningsvalg er allerede tatt.

Høyres svar på regjeringens strømfrieri, Norgespris, er for eksempel klart. Norgespris innebærer subsidiert fastpris, mens Høyres løsning kommer i fire steg. Den innebærer delvis fastpris, folkeutbytte, lavere nettleie gjennom overskudd fra kraftkablene og målrettet støtte til energisparing for bedrifter.

– Hvor tydelig er det?

– Norgespris er en genistrek fra regjeringens side. Det er en dårlig løsning i en lettsolgt innpakning. Spør du fagfolk er vår løsning mye bedre, ikke minst på grunn av prissignalene som sendes til forbrukerne. Det må for eksempel lønne seg å spare. Men det var vanskelig å bryte lydmuren med den.

Skatteløftet er også klart. Et usedvanlig stort skatteopprør, og utflytting blant landets bedriftseiere bør i utgangspunktet være en klar vinnersak for partiet.

Høyres svar på det er å fjerne formuesskatt på arbeidende kapital. Det betyr 100 prosent rabatt på aksjer og driftsmidler. De vil også heve bunnfradraget, men har ikke sagt hvor mye.

– Igjen, hvor tydelig er det?

– Vi ønsker svar på alle de tekniske spørsmålene før vi kan garantere noe. Men jeg ser jo at det ikke er overskriftsvennlig. Det er ikke rødt kjøtt til folk.

– En ting er å være overskriftsvennlig, en annen ting er å være tydelig?

– Vi kan være helt tydelige på at formuesskatt på aksjer forsvinner. Det vil skje raskt i en regjeringsperiode. Det er det viktigste.

– Rart at Frp fremstår så attraktivt

Når det er sagt, er ikke arbeidende kapital nødvendigvis Frølichs egen kampsak.

– Jeg tilhørte vel opprinnelig den fløyen i partiet som ønsket å fjerne hele formuesskatten, sier han, og fortsetter:

– I 2013 gikk vi til valg på å avskaffe formuesskatten. Men vi ble sviktet. Av de andre partiene – inkludert FrP – og ikke minst av NHO, som gikk ut og kritiserte oss for å bruke for mye tid på å slåss mot formuesskatten. Men ingen kan si vi ikke prøvde.

Hva gjelder FrP har han også litt på hjertet.

– For meg er det litt rart at FrP fremstår så attraktivt for næringsdrivende og finansfolk.

– Hvorfor det?

– Regnestykket går ikke opp. Det er ikke noen kunst å love masse som politiker. Et annet viktig poeng er EØS-standpunktet deres. Det er jo gift for norsk næringsliv. Velgerne bør reflektere litt rundt det, sier Frølich, som legger til at han fortsatt ønsker regjeringssamarbeid.

FrP har jobbet godt med budskapet, sier han. I motsetning til Høyre får de i alle fall ikke kritikk for å være utydelige.

– De skal fjerne hele formuesskatten, ved å legge ned Innovasjon Norge, Investinor, bruke litt mer oljepenger og så videre…

– Og alle vet at det ikke kommer til å skje. Men de slipper unna med det, sier Frølich, og legger til:

– Ansvarlige politikere som faktisk er 100 prosent sikre på det de sier, bør jo egentlig være noe folk setter pris på.

Nestleder Hans Andreas Limi sier han er forbauset over Frølichs uttalelser.

– Min oppfordring til Høyre er å holde hodet kaldt, ikke få panikk og rett kritikken mot Ap. Vi trenger et regjeringsskifte og en ny politikk for Norge, sier Limi.

Han avviser at FrP ikke har inndekning for politikken.

Skjebnesvalg

Uansett: Til tross for svake målinger er ikke borgerlig flertall utenfor rekkevidde.

– Høyre er nøkkelen til regjeringsskifte, fastslår Frølich.

Fellesnevneren for målingene som gir det utfallet er at enten KrF eller Venstre – eller begge – havner over sperregrensen. Begge er nå farlig nærme å havne under.

– Er ikke nøkkelen til et regjeringsskifte å stemme KrF eller Venstre?

– Jeg håper selvfølgelig at iallfall et av de partiene kommer over sperregrensen. Men sånn taktisk stemning… Hvis man skal være veldig smart å stemme på alt annet enn oss, må man huske at det ikke blir så mange Høyre-regjeringer av det, og dette er et skjebnevalg. For Norge og for næringslivet.

Han vil ikke bruke krise-ordet om eget parti. Men om AS Norge vil han det.

– Regjeringen har klart å være så komplett talentløse at Sverige stikker av med alt. Alle de gode hodene og all kapitalen. Men Støre-regjeringens kanskje største synd er at de har fortsatt linjen hvor de skal sitte og peke ut vinnerne.

– Fortsatt linjen? Fra Solberg-regjeringen?

– Dette er primært en Arbeiderparti-tradisjon. Vi er ikke uten synd vi heller, men de har denne uendelige trangen til å skape industrieventyr som aldri treffer. Når det kommer til hva vi kan tilby, skal vi deregulere, kutte skatter og få kontroll på den offentlige pengebruken. Der har du tre klinkende klare budskap.

– Husker bedre enn Biden

Om Høyre kan snu trenden, gjenstår å se. Enn så lenge flyr FrP høyere. Samtidig har en offentlig diskusjon om hvorvidt Solberg har ledet Høyre for lenge vokst frem.

I år har hun vært partileder i 21 år.

– Hun har fått tillit fra partiet på landsmøtet nå. Det sier noe om at hun har en enormt sterk standing, sier Frølich kontant.

Solberg ble enstemmig vedtatt på partiets landsmøte i slutten av mars.

– Men tok partiet feil i den beslutningen?

– Absolutt ikke. Hun er fortsatt et veldig sterkt kort for oss, det viser alle målinger. Hun er en av de sterkeste politikerne Norge har hatt i moderne tid.

Skal man tro medieoppslagene gjorde de det. En TV2 måling viser at 48 prosent av velgerne som har forlatt Høyre, sier Solberg gjør det mindre sannsynlig at de vil stemme på partiet. Til VG har valgforskere sagt at hun «står litt i veien.» Finansavisens egen ansvarlige redaktør, Trygve Hegnar, har sammenlignet henne med Joe Biden.

Når det kommer opp, må Frølich ta en god latterpause.

– Kan jeg bare avkrefte det med en gang? Hun husker betydelig bedre enn Biden.

– Poenget er vel at folk blir lei av politikere.

– Jeg kan ikke svare for velgerne. Det er helt fair å mene det. Jeg kan bare si at jeg fra innsiden ser en partileder med stor energi og et ønske om å endre kurs for Norge. Det kan folk være trygge på.

Innleggingsklar partileder

En eller annen dag må uansett Solberg gå. Frølich har blitt pekt på som mulig arvtaker.

– Jeg har ikke lyst til å bli leder i Høyre sånn som livet mitt er nå.

– Sånn som livet ditt er nå…

– Ingenting ligger til rette for det. Jeg har to små barn i Bergen som skal få lov til å vokse opp i Bergen. Jeg har lyst til å bidra, men jeg håper noen andre kan ta ansvaret når det spørsmålet blir aktuelt en eller annen gang i fremtiden.

– Men du vil ikke utelukke det?

– Jeg kunne det, men om jeg ombestemmer meg om ti år ville det vært en dum ting. Det er ikke fristende. Jeg tror ikke folk skjønner hvor mye du må gi avkall på som partileder.

Til TV2 har han sagt at ingen «tilregnelig person» ville påtatt seg partilederansvaret nå.

– Du er klar over at dere har en partileder?

– Haha, ja. Jeg står inne for det jeg sa, men jeg sa det med et glimt i øyet. Ingen går ut og sier de vil bli partileder. Hvis noen hadde gjort det ville du lurt på om vedkommende var innleggingsklar, konkluderer han.

Et par dager etter Frølich møter Finansavisen, kommer del én av sommeroffensiven han lover. Høyre vil øke personfradrag, arbeidsfradrag og frikortgrensen.

– Vi lovet et tydeligere Høyre. Det starter med et løfte om tidenes største skattekutt. For oss er dette dypt ideologisk. Det skal lønne seg enda mer å jobbe. Staten er mer enn rik nok fra før. Skattelette er velferd og bygger landet, skriver han i en SMS.

Han er i godt humør hele veien.

Det sies at blide folk vinner valget. Vi gleder oss til fasiten.