Den amerikanske dollaren er inne i sitt svakeste første halvår siden 1973, etter at valutakursen har falt mer enn 10 prosent så langt i 2025. Hovedårsaken til fallet er usikkerheten knyttet til Donald Trumps økonomiske politikk, inkludert handelskrig, økende statsgjeld og politisk press mot sentralbanken, skriver Financial Times.

– Dollaren har blitt syndebukken for Trump 2.0s uberegnelige politikk, sa Francesco Pesole, valutastrateg i ING, til Financial Times.

Investorene reagerer negativt på presidentens tariffkrig, høy låneaktivitet og frykt for svekket uavhengighet i Federal Reserve. Den omfattende skattepakken som nå behandles i Senatet, er ventet å øke USAs gjeld med 3.200 milliarder dollar det neste tiåret. Dette har ført til en kraftig reduksjon i etterspørselen etter amerikanske statsobligasjoner.

– Du fikk et sjokk i form av en slags frigjøringsdag i USAs økonomiske rammeverk, sa Andrew Balls, investeringssjef for globale renter i Pimco, med henvisning til Trumps annonsering av «gjensidige tariffer» i april.

Selv om dollaren fortsatt regnes som verdens reservevaluta, peker analytikere på at svekkelsen ikke nødvendigvis betyr at posisjonen står i fare, men at investorene nå i større grad sikrer seg mot valutasvingninger.

– Utenlandske investorer krever mer valutasikring for dollar-denominerte aktiva, og det har vært en faktor som har hindret dollaren i å følge den amerikanske børsoppgangen, fortsetter Pesole.

Gullet har samtidig steget til rekordnivåer, drevet av kjøp fra sentralbanker og investorer som frykter dollarens verdifall. På grunn av nedgangen handles dollaren nå på sitt laveste nivå mot andre store valutaer på over tre år.

– En svakere dollar har blitt en folkesport, og jeg tror fallet vil avta i tempo, sa Guy Miller, sjefstrateg i Zurich Insurance, til Financial Times.