Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Senatet begynte mandag med sin behandling av Republikanernes skatteforslag. Det er verdt å avlive én av de største forvrengningene i denne budsjettdebatten, nemlig påstanden om at Senatets forslag er en økonomisk katastrofe for statsunderskuddet.
Skattelettene øker ikke underskuddet med 3,3 billioner dollar under dagens skattepolitikk.
Det er det offisielle anslaget fra Kongressens budsjettkontor (CBO), men det er bare sant hvis man antar at Kongressen faktisk hadde tenkt å la en skatteøkning på 4,5 billioner dollar tre i kraft. Det ville være resultatet dersom skattereformen fra 2017 utløper ved slutten av året, slik det meste av de individuelle skattelettene er planlagt å gjøre.
I en rasjonell verden ville lovendringer blitt vurdert opp mot gjeldende politikk. Men i Washington sammenlignes alt mot nåværende ordning, som antar at skattereformen fra 2017 utløper. Derav antagelsen om 3,3 billioner dollar i nye underskudd over ti år.
Senatets forslag, til tross for sine svakheter, er det første seriøse forsøket på reform av velferdsordninger på nesten to tiår. Forslaget vil bremse veksten i utgifter til Medicaid, matkuponger og studielån. Det vil også avvikle subsidier som har blitt til permanente støtteordninger for fornybar energi. Likevel motsetter Demokratene seg alle disse endringene – endringer som faktisk ville redusere underskuddet i fremtiden.
Det er mye i Republikanernes forslag som fortjener kritikk, men påstanden om et underskudd på 3,3 billioner dollar er falsk – i likhet med Washingtons regnemetoder.
Denne uken har Storbritannias Labour-regjering vært ett år ved makten. Den kunne ha brukt sitt enorme valgskred til å iverksette en rekke reformer for å gjenopplive økonomien og reparere offentlige tjenester. I den virkelige verden har Sir Keir Starmer og hans regjering imidlertid lite å feire.
Kjernen i den europeiske migrasjonskrisen ligger i en svært åpen tolkning av retten til asyl. Nå kan det siste tabuet i asylpolitikken falle – takket være Danmark. Statsminister Mette Frederiksen ønsker å ta opp Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen til diskusjon.
Det er vanskelig å overvurdere rollen som Försvarets materielverk, FMV, har i transformasjonen av det svenske forsvaret. Etaten fungerer som en gigantisk innkjøpsavdeling. Men det er høyst usikkert om etaten i dag har den fleksible arbeidsmåten som kreves for å utløse innovasjonskraften på dette viktige området.
