Formelt er høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie landets høyest rangerte jurist. Men makt handler ikke bare om rang og tittel. Det handler om påvirkning, gjennomslag og tilgang til beslutningene.

Kan i så måte Advokatforeningens mektige leder, og styreleder i Folketrygdfondet, ha mer makt enn henne? 

Da Øie tiltrådte som høyesterettsjustitiarius 1. mars 2016, skrev hun historie som den første kvinnen i embetet. Som leder for landets øverste domstol har hun både faglig og administrativ myndighet, og rangeres som nummer fire i rikets formelle makthierarki – etter kongen, stortingspresidenten og statsministeren.

CV-en er tung: Juridisk utdannelse med toppkarakterer, lærebokforfatter, mangeårig erfaring fra Justisdepartementet og domstolene. Øie utøver betydelig påvirkning på norsk rett gjennom sin posisjon, men også gjennom sin karriere og faglige tyngde.

Makt i prinsippsaker – og i stillhet

Som justitiarius har hun myndighet til å løfte saker til behandling i storkammer, særlig når rettsutviklingen krever en samlet avklaring. Det benyttet hun da Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) hadde felt Norge i flere barnevernssaker. Tre saker ble løftet til storkammer, som slo fast at lovverket ikke brøt med menneskerettskonvensjonen – men at praksisen måtte endres. Siden har Norge ikke blitt felt i slike saker.

Øie har også ledet Høyesteretts prioriteringer i spørsmål om varetekt og fengsling, og bidratt til større åpenhet. Hun påvirker sammensetningen av dommerkorpset ved utnevnelser og har markert seg i debatten om ansvar og integritet i juristbransjen – særlig i møte med KI-genererte feil. Hun fremstår som samlende og understreker jevnlig Høyesteretts uavhengighet og rolle som kontrollinstans.

I ni år har Kapital derfor rangert henne som landets mektigste kvinnelige jurist.

Men ikke i år.

En jurist i maktens kjerne

Siri Teigum har lenge vært tett på maktens sentrum, men det siste året har hun festet grepet for alvor. Som partner i Thommessen og leder i Advokatforeningen har hun hatt en finger med i det meste som angår jusens vilkår – både i lovgivning, bransjeetikk og rettshjelpspolitikk.

Hun har en tung stemme i offentligheten, og er i tillegg styreleder i Folketrygdfondet, som forvalter cirka 380 milliarder kroner på vegne av fellesskapet. Teigum er synlig, effektiv – og får gjennomslag.

Resultater teller

Et tydelig eksempel kom etter advokatstreiken, der Teigum spilte en sentral rolle i forhandlingene med Justisdepartementet. Resultatet: En betydelig økning i salærsatsene for offentlig rettshjelp og forskriftsfestet indeksregulering fra 2025.

Hun har signert Europarådets konvensjon mot hvitvasking, og vært pådriver for nye tiltak i kampen mot økonomisk kriminalitet. Også på konkurranserettsfeltet har hun hatt innflytelse – og var sentral i arbeidet med konkurranselovreformen.

Får gjennomslag: Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) undertegnet en avtale med Siri Teigum i Advokatforeningen. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Toppjurist med tillit i markedet

Teigum leder Thommessens EU/EØS- og konkurranserettsavdeling, og ble i år kåret til Norges fremste innen dette feltet av både Chambers & Partners, Legal 500 – og Kapital.

At klientene strømmer til, skyldes mer enn faglig dyktighet. Hun forener juridisk presisjon med strategisk forståelse og gode råd – av den grunn er hun førstevalg når det gjelder saker med stor risiko, høy profil – og betydelige verdier.

Derfor går Teigum forbi Øie

Teigums samlede maktgrunnlag har vokst i bredde, synlighet og effekt. Hun har gått fra å være et navn i toppen – til å bli et sentrum i seg selv. Øie forvalter en institusjonell autoritet. Teigum utøver makt på flere arenaer samtidig: advokatbransjen, offentlig sektor og finansmarkedet.

Når Kapital i år rangerer Siri Teigum som Norges mektigste kvinnelige jurist, er det ikke fordi Øies rolle er blitt mindre viktig. Men fordi Teigums makt, i praksis, er blitt større.

Én ut – én inn

Hvis vi ser på landets jurister som praktiserer jusen, er Høyesteretts kappekledde kvinner de med mest makt, etter Teigum og Øie.

Innflytelsesrik: Som juridisk direktør i Equinor og nestleder i Etikkrådet for Oljefondet rangeres Siv H. Rygh Torstensen som den tiende mektigste kvinnelige juristen. Foto: Iván Kverme

Høyesterettsdommeren med lengst ansiennitet nå er Bergljot Webster, etter at Hilde Indreberg valgte å tre av tidligere i år etter 18 års tjeneste som høyesterettsdommer. Etter Webster følger ansiennitetsprinsippet for hennes dommerkolleger. Mens et navn har forsvunnet fra fjorårets dommerstab, er det et nytt navn å finne på årets liste. I juni i år ble Therese Steen utnevnt i statsråd som høyestrettsdommer. Hun kom fra stillingen som direktør i Norges Bank med ansvar for blant annet juridisk avdeling, etter å ha hatt den ledende juriststillingen ved Statsministerens kontor i flere år.

Etter høyesterettsdommerne følger førstelagmann Marianne Vollan som leder 60 lagdommere i landets største ankedomstol,  Borgarting lagmannsrett.

Betydningsfulle børsgiganter

Årets liste inkluderer også en rekke kvinnelige jurister med sentrale posisjoner i det private næringslivet. Blant annet har juridiske direktører i store børsgiganter betydelig makt. For eksempel er Siv Helen Rygh Torstensen i Equinor, Kristine Ryssdal i Yara, Siri Birgitte Bang Berge i Telenor, Anne-Lene Midseim i Hydro, Camilla Tellefsdal Robstad i Orkla og Charlotte Håkonsen i Aker å finne på årets liste.