Det skjedde rett før klokka 18 lokal tid i Washington, eller midnatt norsk tid.
Lovforslaget, som er på rundt 900 sider, ble vedtatt med 218 mot 214 stemmer etter en følelsesladd debatt i Representantenes hus. To av Trumps republikanske partifeller stemte imot, i tillegg til alle de demokratiske representantene.
Forslaget som ble vedtatt og nå er undertegnet, skal finansiere Trumps innvandringspolitiske innstramninger. Det gjør også hans skattekutt fra 2017 permanente, i tillegg til at det ventes å frata millioner av amerikanere helseforsikring.
Lavere skatter
- Forslaget innebærer skattelettelser for 4.500 milliarder dollar. Trumps lave skattesatser fra 2017 blir innført på permanent basis. Det kommer også nye skattekutt som Trump lovet i valgkampen, som nullskatt på tips og overtid. Skattekuttene er spesielt rettet inn mot de som tjener mest og næringslivet.
Avslutter satsing på grønn energi
- Det blir slutt på skattefradrag som var ment å få selskaper til å satse på grønn energi. Subsidiene var en viktig del av en lov Joe Biden fikk vedtatt i 2022. Demokratene mener at det kan bli dødsstøtet for USAs satsing på vind- og solkraft. Skattefradrag på kjøp av elbiler utløper allerede 30. september i år i stedet for i slutten av 2032, slik det tidligere er vedtatt.
Kutt i mathjelp og helse
- Det blir mindre penger til det offentlige helseprogrammet Medicaid og matkuponger. Staten er ventet å spare 1.200 milliarder dollar ved at kravene skjerpes. Blant annet skal arbeidsføre personer måtte jobbe minst 80 timer per måned. Kongressens budsjettkontor anslår at endringene vil føre til at ytterligere 11,8 millioner amerikanerne kommer til å være uten helseforsikring i 2034, og at 3 millioner mister tilgangen til matkuponger.
Styrker grensekontrollen
- Det bevilges ytterligere 350 milliarder dollar til grensekontroll og nasjonal sikkerhet, deriblant midler til utvisninger. Noe av dette skal finansieres gjennom nye avgifter som pålegges innvandrere og flyktninger, blant annet når de søker asyl.
Dette ble ikke vedtatt
- Senatet sa tvert nei til et forslag som skulle forby delstater i å regulere kunstig intelligens. 99 av 100 senatorer stemte nei.
- I siste liten ble det også vedtatt å øke bevilgningene til sykehus i distriktene. Flere republikanere frykter at kuttene i helseprogrammet kommer til å ramme disse sykehusene.
Hva koster det?
- Kongressens budsjettkontor anslår at USAs statsgjeld øker med nesten 3.300 milliarder dollar fram til 2034. Dette kommer på toppen av dagens gjeldsnivå på 36.200 milliarder dollar.
- Men republikanere i Senatet har foreslått en annen regnemåte. De vil at skattekuttene som allerede er innført og som nå blir permanente, ikke føres opp som ekstra kostnad. Dermed blir underskuddet på statsbudsjettet redusert med nesten 500 milliarder dollar de neste ti årene – i hvert fall på papiret. Demokratene kaller forslaget for «kreativ bokføring» som skjuler hvor mye Trumps skattekutt egentlig koster.
- Komiteen for et ansvarlig føderalt budsjett, som er partiuavhengig, har uttalt at regnskapstrikset er så grovt at det til og med ville fått ledere i Enron til å rødme. Energiselskapet gikk konkurs i 2001 som følge av omfattende regnskapsjuks.
Kilde: NTB
Flyoppvisning
Som planlagt ble seremonien med undertegning holdt på den sørlige plenen ved Det hvite hus 4. juli, USAs uavhengighetsdag.
Hundrevis av Trump-tilhengere var til stede, blant dem medarbeidere i Det hvite hus, kongressmedlemmer og soldater og dere familier. Som en del av markeringen var det flyoppvisning med stealth-bombefly og kampfly.
– Jeg har aldri sett folk så glade i landet vårt, fordi så mange ulike grupper blir ivaretatt: militæret, sivile av alle slag, jobber av alle typer, sa Trump.
Anslått kjempeøkning i gjeld
Presidenten takket lederen for Representantenes hus, Mike Johnson, og Senatets flertallsleder John Thune for å ha ledet lovforslaget gjennom Kongressens to kamre.
– Vi får det største skattekuttet, den største utgiftsreduksjonen og den største investeringen i grensesikkerhet i amerikansk historie, sa Trump.
Kongressens budsjettkontor anslår at USAs statsgjeld øker med nesten 3300 milliarder dollar fram til 2034 som følge av budsjettet. Dette kommer på toppen av dagens gjeldsnivå på 36.200 milliarder dollar.
