Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
President Donald Trump vet virkelig hvordan han skal ødelegge den gode stemningen i økonomien. Bare tre dager etter at han signerte Republikanernes store budsjettpakke og reddet økonomien fra en planlagt skatteøkning på 4,5 billioner dollar, var han tilbake i rollen som Tariff Man, tollmannen.
Mandag annonserte han 25 prosent toll på varer fra Japan og Sør-Korea – og skapte ny usikkerhet rundt amerikansk økonomi og handelspartnere.
Ser man nærmere på handelsdataene, er det lett å forstå hvordan Trumps tollsatser vil skade amerikanske bedrifter og forbrukere.
Deler av handelen vil stoppe opp. Mindre konkurranse i markedet for vaskemaskiner er neppe til fordel for amerikanske boligeiere. Amerikanske bedrifter som er avhengige av høyt spesialiserte industrimaskiner, vil kanskje ikke ha lett tilgang på alternativer til japanske og sørkoreanske produkter. I mellomtiden gjør handelsuro og usikkerhet det vanskeligere å planlegge og investere.
Det råder en triumferende stemning i MAGA-kretser fordi himmelen ikke falt ned etter at Trump den 2. april kunngjorde de høyeste tollsatsene i moderne tid. Men han trakk seg raskt etter at finansmarkedene reagerte med panikk. Trumps nåværende tollplaner vil påføre økonomien 300 milliarder dollar i grenseavgifter i løpet av året – og han ser ut til å ville øke enda mer. Dette er en vekstfiendtlig skatteøkning, attpåtil en vilkårlig en.
Et team fra Boston Consulting Group (BCG) har laget en økonomisk modell for gjenoppbyggingen av Gaza etter krigen. Den inkluderte kostnadsberegninger for å relokalisere hundretusenvis av palestinere. Episoden reiser alvorlige spørsmål om prosessene i det globale konsulentselskapet
I valgkampen lovet Friedrich Merz å spare inn tosifrede milliardbeløp på den tyske statens utbetalinger av borgerlønn. Nå skal utgiftene i stedet øke til rekordhøyder. Vi skjønner at Merz ikke akkurat er noen Javier Milei, den libertarianske presidenten i Argentina.
Det har i flere tiår vært myndighetskrav om varmretter dersom utesteder skal serveres alkohol. Nå blir serveringsreglene kraftig liberalisert. Samtidig er det ingen partier som vil stille spørsmål ved Systembolagets monopol. Denne dobbeltmoralen i svensk alkoholpolitikk er oppsiktsvekkende. Det er en dyp frykt for å utfordre Systembolagets enerett.
