Mellom 2025 til 2028 skal pensjonsindustrien i Nederland gjennom en reform, hvor det skal gå fra et system med garanterte pensjonsutbetalinger til et innskuddsbasert system. Med andre ord går pensjonsmottakerne fra å motta forhåndsdefinerte utbetalinger, til å få betalinger basert på hvor mye de har spart.
Innen reformen er gjennomført i 2028, skal nederlandske pensjonsfond selge rundt 125 milliarder euro av statsobligasjoner med lengre løpetid, skriver Financial Times. Det tilsvarer cirka 1,5 billioner kroner.
Når pensjonssystemet går over til å være innskuddsbasert gir det økte insentiver for å skape høyere avkastning i pensjonsfondene, gjennom å handle eksempelvis aksjer og privat- og selskapsgjeld.
Kortere løpetid
Nederlandske pensjonsfond som forvalter om lag halvparten av obligasjonene som må selges, vil gjøre overgangen fra langsiktige statsobligasjoner til verdipapirer med høyere forventet avkastning i løpet av januar neste år.
Det gjør at Nederlandske pensjonsfond betraktelig vil redusere beholdningen sin av obligasjoner med lang løpetid. Nederlandske pensjonsfond er med god margin de største i eurosonen, skriver FT.
Salgene av de langsiktige statsobligasjonene gjør vondt verre for europeiske stater som søker å finansiere industriell og militær oppskalering gjennom gjeldsmarkedet. Når etterspørselen etter en obligasjon faller stiger renten.
Siden pandemien har renten på den tyske statsobligasjonen med løpetid på 30 år gått fra under 0 prosent, til torsdagens 3,91 prosent. Den franske 30-åringen har gått fra rundt 0,3 prosent i 2020 til 4,17 prosent i dag.
Hvem kjøper?
«Det vil komme et skifte bort fra statsobligasjoner med løpetid på 50, 40 og 30 år», sier rentestrateg i ING, Michael Tukker til FT.
«Nå er spørsmålet... hvem vil være kjøperen?», spør Tukker retorisk.
For flere tradisjonelle kjøpere har nedskalert kjøpene sine.
For eksempel har japanske investorer historisk vært en viktig kjøper av europeisk statsgjeld, men de selger nå sine utenlandske gjeldsforpliktelser i en hastighet ikke sett på minst ti år, skriver FT.
Akkurat når pensjonsfondene skal selge er også usikkert. Det virker også som de selv også er usikre, for flere fond har kommet med utsettelser på når de vil pivotere bort fra statsgjeld, og inn i aksjer og selskapsobligasjoner.