– Økonomien i dag minner mistenkelig mye om 70-tallet. Stagflasjon, store budsjettunderskudd og svekket tro på statsobligasjoner, sier sjeføkonom i Eika, Jan Ludvig Andreassen, til Finansavisen.
Nå har vi bare et ekstra problem: høy offentlig gjeld.
– Det finnes ingen vilje til å redusere underskuddene, selv i en tid hvor den økonomiske veksten forsvinner, sier han.
Han viser til at renten på amerikanske 30-årige statsobligasjoner har passert 5 prosent, men stiller spørsmål ved hvem som egentlig vil eie disse.
– Det går ikke an å investere i 30-åringen lenger. Ingen vet hva slags politikk som føres i 2050.
– Kredittverdigheten er for svak. Du vedder på at politikerne i 2050 gjør noe drastisk, i stedet for å la alt kollapse, fortsetter han.
Alt peker mot nullrente
Andreassen mener verden nå går tilbake mot nullrente, drevet av svak vekst, aldrende befolkninger og statsfinansielle problemer.
– Europa, Kina og Japan skal alle tilbake til null. Det er ikke nok vekst til å bære dagens rente. Sveits kan til og med få negativ rente i sommer, sier han.
Han peker på at Sveits kan bli tvunget til å kutte renten for å hindre en for sterk valuta, til tross for at ingenting i økonomien peker på rentekutt.
– Alt peker ned. For sentralbankene handler det ikke lenger bare om inflasjon, men om hva statsobligasjonene og statsfinansene tåler, sier han.
Aksjer tryggere enn statsobligasjoner?
At aksjemarkedene når nye høyder, til tross for geopolitisk uro og lav vekst, er ingen selvmotsigelse ifølge Andreassen.
– Folk har mer tro på at Google og Microsoft betaler utbytte, enn at amerikanske myndigheter betaler tilbake gjelden sin om 30 år, sier han.
Han mener investorer velger stabile selskaper fremfor usikre statsobligasjoner.
– Med forventning om lavere renter, blir aksjer mer attraktive. Det handler om relativ verdsettelse, fortsetter han.
Frykter fiskal dominans
Andreassen advarer mot at sentralbankene presses til å sette rentenivåer ut fra hensynet til statsbudsjettene, en situasjon kjent som fiskal dominans.
– Man må sørge for at nominell BNP-vekst er høyere enn renten, ellers er ikke gjeldsveksten bærekraftig. Vi må ha et system hvor renten holdes under inflasjonen, forklarer han.
– Hva vil da skje med Norge?
– Vi blir dratt med av våre nærmeste. Det kan ta ti år, men vi skal også tilbake mot null. Strukturelle krefter peker dit, aldrende befolkning, svak produktivitetsvekst og manglende politisk vilje til innstramming, sier han.
Nullrente eller krise
– Har sentralbankene noe valg, eller må rentene ned?
– Enten setter vi rentene til null, eller så kollapser statsfinansene. For mange land finnes det ikke noe alternativ, svarer han.
– Hva er synspunktet ditt på de store statsgjeldene?
– Gjeld kan være bærekraftig, så lenge du har høye vekstutsikter. Problemet oppstår når du må overtale velgerne til velferdskutt og skatteøkninger i perioder med lav inflasjon.
– Hvis du har null rente og høy gjeld, men får høy inflasjon og økonomien dobles, da er gjelden like stor, men relativt sett mye mindre, avslutter han.
