I en fersk rapport fra Citi presenterer den internasjonale banken sine synspunkter på dagens globale økonomi.
Med tittelen «Policy Uncertainty Again on the Rise» er Citi tydelig på at den politiske usikkerheten er i ferd med å tilta på ny.
Donald Trump har i juli forsterket sin tollintensive strategi. De planlagte gjensidige tollene, sammen med varslede sektorspesifikke avgifter, kan løfte USAs effektive tollnivå til over 25 prosent.
Citi skriver at til tross for høy økonomisk usikkerhet har verdensøkonomien vist seg mer motstandsdyktig enn ventet, noe som bekreftes av solide tall i Citi Global Surprise Index.
I følge bankens prognoser ventes den globale veksten i 2025 å bli rundt 2,5 prosent, som er kun en liten nedgang fra de to foregående årene. Likevel tror storbanken at det verste gjenstår.
Trump har foreløpig få insentiver til å reversere tollpolitikken, og flere forhold gjør at han foreløpig opplever strategien som vellykket: Inflasjonseffekten har vært moderat så langt, aksjemarkedet har henter seg inn etter fallet rundt Liberation Day, og tollinntektene som i juni endte på 27 milliarder dollar bidro direkte til at USA fikk budsjettoverskudd denne måneden.
Ulik utvikling
Citi trekker frem at den svakeste utviklingen ventes spesielt i USA, Canada, Mexico, Brasil og Storbritannia. På den andre siden anslås det at veksten i Eurosonen vil ta seg opp fra i fjor, som følge av lavere renter.
Citi mener at mindre tolløkninger ofte kan absorberes gjennom bedriftens marginer, men at dagens tollnivå er for høyt til det. Høyere varepriser vil trolig redusere husholdningens reallønn og kjøpekraft, i tillegg til at høy forbrukervekst i forkant av at tollene vil redusere forbruket i en periode fremover.
«In coming months, the tariffs should increasingly be manifest in inflation», skriver Citi i rapporten.
Rapporten peker på at tollene kan gi ulik inflasjonsutvikling mellom USA og resten av verden.
Citi advarer om at Trumps tollinnføring kan sende USA inn i stagflasjon, med høyere priser og svakere vekst. I andre land vil konsekvensene bli etterspørselsfall og svakere eksport, som videre resulterer i lavere lønninger og priser.
Flertallet av de globale sentralbankene responderer på desinflasjonspresset ved å vende seg mot renteletter. Kun 3 av 30 store sentralbanker har økt rentene i år.
